B

Bogstad gård

F

Fossum

G

Grini gård

J

Jar gård

L

Lysaker gård, Granfoss bruk ble skilt ut

R

Rød gård; delt i Nordre og Søndre

S

Sollerud gård (hadde Fåbro som underbruk)

U

Ullern gård

V

Voll (delt i Øvre og Nedre,)

W

Voksen (Woxen) gård (delt i Østre og Vestre)

Ø

Øraker gård

År

Opplysning

Gård

Kilde

-8000

Oslo-området begynner å heve seg fra havet etter istiden

UH

1100

Gårdskverner opprettes i dette århundre

1587

Kongelig forordning om sagrettigheter

FKH, s.148

1665

Landets bordeksport 350 000

YH1, s.26

1688

Ordningen med kvantumsager for å hindre rovdrift i skogen

FKH, s.148

1688

Landets bordeksport 1 250 000

YH1, s.26

1766

ML har vansker med å skaffer tømmer til 17 000 bord for sin beste sag

YH1, s.140

1768

Eksport fra Lysakerelvas sager ca. 46 400 bord

YH1, s.139

1795

Ordning med kvantumsag opphører; privilegier fortsetter

FKH, s.148

1807

Bogstadgodsets samlet skur er på 117 875 bord

YH2, s.46

1818

Åtte kvantumsag i drift

SS, s.13

1861

Ordning med priviligerte sag (kvantesag) opphører

FKH, s.148

1870

Krise i trelast

FKH, s.148

1649

13.2 Morten Lauritzen overtar Bogstad fra Frederik III

B

YH1, s.13

1659

Tømmerkvantum 200 tylvter (ca. 2400 trær)

B

YH1, s.16

1661

Peder Leuch ekter Anne Mortensdatter Madsen

B

YH1, s.19

1665

Juni. Skiftet etter ML gir Bogstad til Marthe M’datter som overdrar den til PL

B

YH1, s.20

1693

Morten Leuch overtar når PL død

B

YH1, s.39

1700

Sørkedal blir kullved for Bærumsverk

B

YH2, s.43

1717

26.2 Karen Müller Leuch sitter i uskiftet bo etter ML

B

YH1, s.57

1718

1.2. Samlet Bogstad rettigheter 26 000

B

YH1, s.59

1756

4.11. Morten Leuch d.y. overtar Bogstad etter bestemor KML

B

YH1, s.78

1775

Peder Anker overtar Bogstad etter ML

B

YH2, s.7

1791

Stor tømmerhugst i Sørkedalen

B

YH2, s.41

1800

Mye demningsarbeid i stein for å motta tømmer

B

YH2, s.43

1801

Påbegynt Kjerraten fra Steinsfjord

B

YH2, s.43

1824

12.12 Svigersønn Herman Wedel Jarlsberg overtar etter PA

B

YH2, s.66

1840

27.8. Karen Anker Wedel i uskiftet bo etter HWJ

B

YH2, s.71

1849

19.6. Sønn Herman Wedel J. overtar etter KAW

B

YH2, s.74

1853

Bogstad skilles fra Sørkedalsgodset og Bærumsverk som overtas av Baron Harald. Lillebror Baron Herman beholder Bogstad.

B

YH2, s.79

1854

Egen sag for Bogstad anlagt ved Oset

B

FKH, s.150

1869

1.8.Bogstad får rett til anbringe en vannrenne i Osdammen Østre Landkar til en Saugbrug bygd i år; oppgangssag og kantsag, gikk smått

B

YH2, s.116

1895

Utredning av oppdemning av Sørkedalen ovenfor Solberg

B

1895

Fallet ved Osdammet 3,64 m Bogstad 144,642 m

B

SS, s.74

1903

Wilses bilde tatt fra gamle demning mot Sagbruk 1,5-2,5 m over vannspeilet. 35-41 m fra nærmest hjørne på bygget.

B

TCS s.74

1908

Wilse fotograferer fra tømmerdammen mot Vika

B

ABW

1915

El-verk på Grini genert av Ossaga som nedlegges mot 25 el.hk levert til Zinober i 3 måneder fra 1.mars

B

YH2, s.116

1935

Fornebu flyplass anlagt bl.a. med grus og sand fra Bogstad

B

1657

ML leverte 1440 planker til Holmensverft

B, G, R

YH1, s.16

1790

10.4 Første forpaktnings kontrakt med Voksen

B, W

YH2, s.108

1803

Voksen forpaktet med betydelig dreneringsarbeid

B, W

YH2, s.52

1900

1896-1915 utdrevet 3-400 kubikk årlig. Overskudd skåret v/Voksen

B, W

YH2, s.115

1917

1.1. Forpaktningskontrakt med Voksen (golfbane/Himstad) innløst for kr.90.000,-

B, W

YH2, s.108

1917

Forpaktningskontrakt på Hammerdam innløst

B, W

YH2, s.115

1929

AB Wilses bilde viser beitemark ned til elva på Bærumside. All tegn til Os saga slettet.

B, W

EH83, s.17

1550

Trolig oppgangsag ved oset til Fådvannet

F

IH, s.10

1560

Bøndene reiste sag ved Fossum nedenfor vannet

F

YH1, s.7

1649

Fossumsag ”mestendels ubrukelig”

F

YH1, s.14

1663

9.4. PL overtar Os og Osjordet m/gammelt sagstøet

F

YH1, s.15

1675

Nedre Fossum skar 40 000 bord/år

F

YH1, s.28

1675

Øvre Fossum skar 15 000 bord/år

F

YH1, s.28

1688

Nedre Fossum rettighet ned til 12 000 bord

F

YH1, s.28

1688

Øvre Fossum mister rettigheter

F

YH1, s.28

1734

Nedre Fossum nedlagt (rettighet 6 700 bord overført)

F

YH1, s.62

1788

Fossum mølle nedlagt

F

YH2, s.13

1788

Kontrakt mellom Conrad Clausenn og Peder Anker om bygging av Heggelidammen og vannføring ifm Fossum stanghammer

F

FKH, s.152

1800

Hammerbrua anlagt ved Fossum

F

TCA s.73

1801

Sagmester heter Hans Olsen, Osbakken

F

TCS s. 65

1874

Hammeren på Fossum nedlagt

F

SS, s.19

1885

Gamle Fossumsag i gangsatt midt på 1880-åra

F

SS, s.18

1890

Bare Fossum Gamlesaga i drift

F

SS, s.13

1925

Tømmerrenne til Fossum tegnet opp på kart som også vise et lite hus ved demningen

F

Aker 1:1000

1961

Fossumsag nedlagt v/Hammerbru og flyttet til Milene

F

SS, s.16

1966

Gamle Fossumsag brant

F

SS, s.21

1913

10.1. Overenkomst om å rive gamle tømmerdam etter oppmåling, ny Osdemning bygd med vannrenn til saga.

F, B

YH2, s.116

1715

Leuch skur 16 100 bord på Nedre Fossum og Grini

F, G

FKH, s.150

1700

Leuch skur 33 400 bord på Fossum, Grini og Røa

F, G, R

FKH, s.150

1671

Leuch skur 20 000 bord på Fossum og Woxen

F, W

FKH s.149

1936

19.6 Vika på Bogstadvannet sondert og kartlagt

F, W

AkVika

1779

1.5. Hammerdamkontrakt inngått.

F,W

YH2, s.115

1657

ML beholder Grini m/sag og mølle og 3 sagmesterplasser

G

YH1, s.15

1675

Grini skar 20 000 bord/år

G

YH1, s.28

1688

Grini rettighet ned til 15 350 bord

G

YH1, s.28

1734

Grini fikk rettighet fra Jonsrud (4000) til 17 650 bord

G

YH1, s.62

1744

Leuch skur 17 650 bord på Grini

G

FKH, s.150

1757

Grini sag brant

G

YH1, s.141

1759

Grini sag brant igjen i halve taket

G

YH1, s.141

1790

Teglverk anlagt på Grini

G

FKH, s.155

1820

Planer for vadmelsstampe v/Grini

G

SS, s.22

1867

Grini mølle modernisert

G

SS, s.22

1876

Grini teglverk modernisert

G

SS, s.22

1902

Grini Teglverk nedlagt

G

SS, s.22

1904

Grini mølle nedlagt

G

IH, s.15

1915

Kraftstasjon anlagt v/ Grini

G

SS, s.22

1937

Kraftstasjon på Grini innstilt

G

SS, s.23

1686

Kvern på Grini (1), Lysaker (2) og Jar (1) nevnt i skatteoppgave

G, J, L

FKH, s.147

1686

Leuch skur 22 100 bord på Fossum, Grini og Lysaker

G, J, L

FKH, s.150

1785

Anker skur 25 900 bord på Grini, Jar og Lysaker

G, J, L

FKH, s.150

1756

Sagene på Nedre Rød og Grini nevnes i overtagelse

G, R

FKH, s.150

1664

Lensmann Paul Iversen Wold kjøpt Jar av sørenskriveren

J

FKH s.146

1671

Morten Jensen skur 10 000 bord på Jar

J

FKH s.149

1686

Sven Wold skur 600 bord på Jar

J

FKH, s.150

1700

Wold skur 600 bord på Jar

J

FKH, s.150

1715

Wold skur 2 000 bord på Jar

J

FKH, s.150

1744

Wulfsberg skur 2 750 bord på Jar

J

FKH, s.150

1766

Jarsagen kjøpt av ML

J

FKH s.146

1787

Lysaker sag anlagt, vannhjul 6½ alen (4 m), 4 stk 3-bladssag kapasitet 20 000 bord (eller var dette Jar sag?)

J

YH2, s.13

1788

Etablerte mølle ved Jar; 2 etasjer, 6 + 8 rom, 10 par kvernsteiner (5 siktekvern, 1 melsikt på 68”x17”, 1 til perlegryn), 6 vannhjul på 7 alen (4,5 m), jern drivhjul. Utsprengt vannrenn 1,5 – 2 m dyp

J

YH2, s.12

1800

Kart viser to dammer til Jarsaga og til Jar mølla

J

HLJ

1801

Sagene på Jar skurer 7500 bord

J

1817

Kart viser 3 vannhjul på langs Lysakerelva ved Jar gård med to demninger

J

JHR

1860

Jar mølle nedlagt

J

ICH, s.19

1861

Oppblomstring for Jarsag

J

FKH, s.150

1888

Jar sag nedlagt

J

IH, s.19

1938

Hytter bygges nedenfor Jarfyllinga

J

AA,

1670

PL betaler 800 daler for rent skjøte til Grini og Jar

J, G

YH1, s.21

1594

Oslobiskop Jens Nilsson beskriver visitas i Bærum

J, L,S

IH, s.22

1921

Jarfyllingen planlagt

J, Ø

1924

Bærumstrikken kjører til Jar

J, Ø

1639

Stattholder Christian Urne sikrer seg Lysaker gård

L

FKH s.145

1656

Nesøygodset har en alminnelig kvern og en mel og siktekvern ved Lysaker

L

FKH, s. 147

1665

Lysaker solgt til Knud Frantzen

L

FKH s. 145

1686

Joh. Krefting skur 1 500 bord på Lysaker

L

FKH, s.150

1700

Krefting skur 7 500 bord på Lysaker

L

FKH, s.150

1710

Krefting familie selger Lysaker

L

FKH s. 145

1715

Vogt skur 4 000 bord på Lysaker

L

FKH, s.150

1716

Svenskene brenner Lysaker gjestgiveri

L

s.160

1723

Kvernen ved Lysaker brukt til maling for almuen

L

FKH, s.147

1731

Ny Lysaker gjestgiveri bygd av Torger Erichsen

L

s.160

1744

Eliesen skur 4 800 bord på Lysaker

L

FKH, s.150

1749

Niels Scavenius starter pudder og stivelsesfabrikk på Granfoss

L

FKH, s.153

1751

Pudderfabrikk kjøpes av Spikerverket

L

FKH, s.153

1758

Pudderfabrikk nedlegges

L

FKH, s.153

1763

ML skaffer Lysakersag

L

YH1, s.127

1783

Ole Torgersen fra Solluerud anla med Peder Anker en stor mølle ved nedre foss

L

FKH, s.147

1784

Kart viser Lysaker gjestgiveri på vestsiden av elva

L

FKH s.159

1788

Torgersen overtar Lysaker mølla alene

L

FKH, s.147

1790

Lysaker mølle brant

L

FKH, s.147

1795

Torgersen dør; Lysaker mølla taksert til 5000 riksdaler

L

FKH, s.147

1799

Lysaker mølle solgt til Eilef Hansen for 10 000 rd.

L

FKH, s.147

1799

Stampe på Lysaker tilhørte feldbereder J.N. Løche (Vaterland)

L

FKH, s.148

1801

Folketelling viser 4 mann på Lysaker mølle

L

FKH, s.147

1807

Lysaker mølle brant, kjøpt av Kristopher von Krogh, eieren av Lysaker

L

FKH, s.147

1807

Lysaker sag brant og ble erstattet med en enklere sag

L

FKH, s.150

1808

Lysaker gjestgiveri bygd opp i stein etter brann

L

s.161

1810

Lysaker mølle oppført på ny, eksisterer ennå

L

FKH, s.147

1818

Peder Anker fløtet tømmer fra Asker til Lysaker

L

FKH s.145

1828

Peder Anker (el. Herman Wedel Jarlsberg) fløtet tømmer fra Asker til Lysaker

L

FKH s.145

1858

Drammensveien ombygd i Bærum

L

FKH, s.147

1859

Lysaker mølle avbildet som treetasjes bygg; grunn og vannretten leid av Lysaker gård

L

FKH, s.147

1861

Lysaker mølle utskilt som bnr 7

L

FKH, s.147

1865

Folketelling viser at 8 mann arbeider ved Lysaker mølle

L

FKH, s.147

1869

Ing. Otto Tobiesen kjøpte tomten på 50 mål av Rustad for Spd 3.530 startet fabrikk for tremasse

L

FKH, s.153
HG, s.15

1871

Takst på ½-part vannfall Granfoss Spd 3000 jfr 50 mål tomt Spd 1920

L

HG, s. 18

1873

Papirproduksjon på Granfos

L

FKH, s.153

1878

Vannrenna på 350 fot på Granfos taksert til kr 1750 og turbiner nevnes

L

HG, s. 18

1889

William d’Arcy Shepherd kjøpe Lysaker Gård for kr. 21 000

L

HG, s.67

1893

Bran på Granfos Brug

L

HG, s.112

1910

Brann på Granfos Brug

L

HG, s.112

1918

Lysaker Gård solgt; og gjørme ble mudret opp bak kaia

L

HG, s.68

1920

13.3 Brann i maskineri på Granfos Brug

L

HG, s.120

1922

18.9 Brann på det lange lageret på Granfos Brug

L

HG, s.120

1937

Granfos Brug for kr. 206 000 kompensasjon for sin halvdel av vannfall ved Langliutbygging

L

HG, s.122

1938

Granfos bygger ut kraftverk med 2 turbiner (50 og 110 kW) som utnytter 13,4 m fallet og fleksibel iht vannstand. kr. 55 000.

L

HG, s.120

1221

Trefning mellom Ribbunger og Birkebeiner ved Fåbro

L,S

IH, s.22

1276

Magnus Lagabøter passerer Fåbro på vei til Krokskogen

L,S

IH, s.22

1308

Haakon Haakonsson slår tilbake Erik av Søderholm v/Fåbro

L,S

IH, s.22

1631

Mikkel Hofnagel sier opp sagleien i Fåbrufoss

L,S

FKH, s.148

1631

Lauritzen overtar Lysaker, Sollerud og Fåbro med sagstø v/elveoset

L,S

YH1, s.12
FKH s.145

1671

Frantzen skur 9 700 bord på Sollerud og Lysaker

L,S

FKH s.149

1776

Torger Erichsen dør, yngste sønn Halvor kjøper Sollerud; Ole fikk bevillingen til gjestgiveriet

L,S

s.161

1781

Veidirektør Peder Anker bygger om Lysaker bro

L,S

FKH, s.147

1838

Tegning av A. Meyer viser brua over selve Granfoss

L,S

s.162

1872

Drammensbanen ferdig

L,S

FKH, s.148

1915

Lysakerelva førte betydelig mendge sagflis som sank ved oset og avga metan (sumpgas) under isen. Stikkflammer på flere meter hvis man stakk hull i isen og tente på.

L,S

HG, s.68

1915

Svære lektere med kopra lå ved munningen. Det var Mustads sikring mot en langvarig krig, men man mente han var ”klin kokos”.

L,S

HG, s.71

1649

Morten Lauritzen overtar Rød fra Frederik III m/ sag som lå øde

R

YH1, s.14

1653

ML setter i stand Rødsag 10 000 bord/år

R

YH1, s.15

1675

Rød skar 20 000 bord/år

R

YH1, s.28

1688

Rød rettighet ned til 10 450 bord

R

YH1, s.28

1734

Rød fikk rettighet fra Slemmestad (2000) til 13 500 bord

R

YH1, s.62

1764

Rød brant ned i uvær med stor tap av last og tømmer

R

YH1, s.142

1865

Fire sagmestere på Holte

R

SS, s.28

1870

Røa mølle anlagt av J.C. Helgesen (drev Lysaker mølle)

R

FKH, s.148

1875

Røasagen nedlagt

R

MUA, 1933

1884

Fire sagmestre og tre andre arbeider ved Holtet sag (merk Næsser kart fra 1880 viser ikke noe verk ved Holtet)

R

IH, s.15

1888

Røa mølle brant

R

FKH, s.148

AL, s. 33

1949

Husmannsplass Holtet revet

R

FKH

1653

ML leverte 1200×10 alens (6 m) planker til kongen

R, B

YH1, s.16

1646

Stattholder Christian Urne sikrer seg Sollerud m/ Fåbru

S

FKH s.145

1674

Krefting familie selger Sollerud

S

FKH s.145

1725

Collett & Leuch sikrer seg Sollerud med sag

S

FKH, s.150

1741

Collett & Leuch selger Sollerud og Faabro til Torger Erichsen men beholder saga

S

1746

Erichsen leier tomt til J.N. Løche for en stampe

S

s.160

1749

Chr. Wormenes starter Fåbru Spikerverk

S

FKH, s.153

1750

Spikerverk blir interesseselskap med Tullin som ledende

S

FKH, s.153

1768

ML forpakter Sollerudsag

S

YH1, s.139

1789

Erik Pauelsens tegning av Spikerverket, ingen bru over selve fossen.

S

FKH, s.151

1820

Fåbru Spikerverk har 12 hammere og 50 arbeidere

S

FKH, s.153

1820

Sollerud solgt av Arne Arnesen

S

1855

Backe og Homan anlegger Nitroglyserinfabrikken ved Fåbru

S

FKH, s.153

1855

Backe og Homan kjøper spikerverkstomta

S

FKH, s.153

1855

Backe kjøper nedre fossen med sag og mølle, og rettigheter ved munningen

S

FKH, s.153

1858

Lysaker Kjemisk stiftet som hvalbensknuseri og svovelfabrikk

S

1860

Sollerud sag nedlagt

S

FKH, s.150

1861

Ingen aktivitet på spikerverkstomta

S

FKH, s.151

1867

Drammensveien ombygd i Aker

S

FKH, s.147

1874

Nitroglyserinfabrikken ved Fåbru går i lufta

S

FKH, s.153

1875

Mustad kjøper Fåbruanlegget, gjenopptar spikerproduksjon

S

FKH, s.153

1968

Rødskorstein på Mustad felt

S

1783

Ankers forpaktete sagbruk flyttet til øvre foss (Fåbro el Jarfossen?)

S, J

FKH, s.147

1785

Vækerøveien påbegynt

S,U, R, W

YH2, s.13

1000

Jernaldergrav ved Kvernveien 11

U

BYA

1867

Ullern mølle anlagt; drevet av Peter Larsen. ”daglig 7 beiter med de svære kornlass fra bryggen i Christiania og Lysaker…”

U

FKH, s.148

AL, s.33

1874

Ullern mølle solgt til Peter Larsen

U

AL, s.33

1913

Ullern mølle nedlagt

U

AL, s.33

1918

Tomten til Ullern mølle kjøpt tilbake av Løvenskiold

U

AL, s.33

7700
BP

Flintarbeid på en strandsletta ved havkanten 75-80 m over dagens hav. Nøstvet-folket

U

BYA

1636

Voksen sag får nedsatt sagleien fra 10 riksdalar til 4 ½ rd, p.g.a. flomskade

W

SS, s.21
FKH, s.148

1688

Woxen sag rettighet til 3500 bord

W

YH1, s.29

1791

Anker overta Bærum Verk, masovn anlagt av Anker på leid Voksen grunn

W

FKH, s.155

1858

Masovnen nedlagt

W

SS, s.19

1920

Sagretten til Woxen innløst

W

FKH, s.146

1923

Jordstykket nordfor masovn kjøpt av Løvenskiold til velteplass for tømmer

W

YH2, s.117

1935

Voksen mølle nedlagt

W

IH, s.12

1965

Voksen mølle tatt ned

W

IH, s.14

1792

Peder Anker søker Den kongelige kredittkassen om lån på 50 000 riksdaler til masovn ved Bogstadvannet, men ble tildelt i først omgang 10 000 rd, men etter hvert 25 000 rd.

W, B

FB

1700

Woxen skur 2 700 bord og Sollerud 5 400 bord

W, S

FKH, s.150

1865

Sponhoggeri på kart

Ø

WN

1943

Sandbonnbrua (Bærumsveien) anlagt

Ø

Symbol

Forfatter

Utgiver

Tittel

Årstall

AA

Terje Solven

Aftenposten Aften

Boms og folk langs Lysakerelva

2005

ABW

Anders Beer Wilse

Norsk Folkemuseum

Wilsesamling

1900-1941

AkXYZn

Aker kommune

PBE-arkiv

Aker 1:1000 Blad XYZn (X = N/S, Y=Ø/V, Z = A-G, n = 1-10)

1920-1935

AkVika

Aker kommune

VAV-arkiv

1:500 kart over Vika til Bogstadvannet

1936

AL

Aksel Løvenskiold

Aschehoug
(i kommisjon)

Ullern Gårds Gistorie

1959

BF

Bård Frydenlund

Norges Banks skriftserie nr 37

Bogstad og Peder Anker - næringsutvikling og investeringer

2005

BYA

Leif Håvard Vikshåland,
Fredrik Bratlie
Dag-Øyvind Engtrø

Byantikvaren i Oslo

Arkeologisk Registrering – Lysakerelva turvei delstrekning F, Gnr 10 Bnr 602 Oslo kommune, Saksnummer: 08/1018

2009

EH1

Eivind Heide

Røa

1981

EH2

Eivind Heide

Lysakerelva

1983

FKH

Finn Kinck Hansen

Bærums historielags skrifter nr 18

Om Brukene ved Lysakerelven

1977

HG

Hans Geelmuyden

AS Granfos Brug

Granfos Brug 100 år

1969

HLJ

Hans Lemich Juell

Kvartmilskart

1800

IH

Ida Hvoslef

Aschehoug

Elvelangs

2004

IK

Ingolf Kittelsen

Fabritius & Sønner
(i kommisjon)

Trekk fra skogens og treforedlingens historie i Norge (2. utgave)

1938

JAD

Johannes A Dons (ed)

Vett & Viten

Oslo-traktenes geologi

1996

JHR

Johan Henrich Reichborn

Asker og Bærum Historielags skrifter

Jarskoven – kart 1:2000

1817

MUA

Hans Me(h)lum

Ullernavis

30.6.1933

NB

ukjent kadett ved Krigsskolen

Nasjonalbiblioteket
kart 3555

Croque over Elven fra Bogstad til Lysager

ca. 1800

NGO1

Norges geografiske oppmåling

Oslo og omegn

1880

NGO2

Nordmarka

1937

NGU

Norges geologisk undersøkelse

Asker

1982

RRE

Rolf Rasch-Engh

Lysaker vel

Lysaker

2000

SS

Sigurd Senje

Cappelen

Naturens nectar

1982

TC

Trygve Christensen

Eget

Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen

1997

TCA

Trygve Christensen

J W Cappelen

Ankerveien – Greveveien – Krokskogveien

1995

WN

Lt W. Næser

Kart 1: 20 000 – Vestre Aker og Bærum

1865

UH

Ulf Hafsten

Universitetsforlaget

Oslo-trakten gjennom 10 000 år

1963

YH1

Yngve Hauge

Bogstad 1649-1772

1955

YH2

Yngve Hauge

Bogstad 1733-1955

1962