Ullborrerapporten 2008

Forvaltningsansvarlige
Turvei A1 i Oslo kommune
Turvei L-1 i Bærum kommune

18. august 2008<= /o:p>

Rapport om Ullborrekampanjen 2008

Ullborrene som har etablert seg på Lysejord= et, langs Bærumsveien og langs stiene som leder fra disse, er en plage for alle= som ferdes i området. Korger og borrer fester seg til sko, sokker og klær, men særlig til hundepels.

I en uttalelse om Lysakervassdragets Venner (LvV) sitt innspill til planarbeide= t for Lysaker-/Sørkedalsvassdraget har Bydel Ullern uttrykt at Lysejordets friområde skal stelles bl.a., som lufteområde for hunder. Skal dette realiseres, må borrebestanden bekjempes. Derfor satt LvV i gang en kampanje for å= fjerne borrene i friområdene og langs gangstiene som leder dit. Kampanjen i = 2008 har tatt for seg strekningen Griniveien til Fåbro langs tuveiene L-1 i Bærum og A1 i Oslo, samt gatene som gir adgang til disse.<= /span>

= LvV= vil med dette redegjøre for foreningens kampanje.

Ullborren (Arctium tomentosum) er en korgplante som dukket opp langs Lysakervassdraget f&o= slash;rste gangen etter en uheldig dumping av parkavfall på sletta på Lysejordet sent på 1980-åra. Fra den ene kilden like ved varmes= tua var borrene innen 1995 godt etablert i Slalåmbakken og siden har de spredt seg gradvis utover distriktet langs turveiene, stiene og gatene. Sto= rborren (A. lappa) er etablert langs Jartrikken og områder nær dens trasé, bl.a. rundt Jarmyr= a.

Artene i borreslekten er toårige planter so= m i sin andre sesong sender opp en høy stilk sent i mai, og setter korger som blomstrer rødt eller hvitt i juli og som modner i august til borrer. Etter blomstring og befruktning tørker stilken inn og borrene sitter løsere på stilken. I den første vekstsesongen vokser et kraftig rotsystem som gjør oppgraving nesten umulig.

Blant observasjoner om borrenes plass i områ= ;dets økologi kan det nevnes:

Borrene trekker til seg flokker med unge spurver = sensommer for å spise modne frø. Hvorvidt spurvene er med å spre frøene er vanskelig å bedømme. Ut i fra spredningsm&osl= ash;nsteret som følger menneskenes turruter, er det nok de firbeinte og de tobei= nte med bukser og sokker på som er hovedansvarlig som ombærere. Over lengre avstander er frakt av jord, med biler og på arbeidssko vesentl= ige faktorer.

Man finner gjerne en mye større tetthet av= Iberiasnegler i felter med borrer enn ellers i friområdet på Lysejordet. Ofte= er det mange små snegler under de nederste bladene. Det kan virke som om= utklekkingen skjer enten på planter eller i nærheten. Plantenes blader og melkesaft står høyt på menyen hos Iberiasneglen. Sneglen= e er ”ville” etter å drikke saften fra avskårete stilker= . Det å fjerne borrene vil bety mindre næring for disse. <= /span>

= LvV planla sin sommerkampanje for 2008 etter å ha eksperimentert med forskjellige teknikker sommeren 2007. Fra denne forberedende fasen kan det = nevnes flere resultater av betydning for bekjempelsen av plantene i friområd= et.

Forsøksvis ble stilkene kappet ved forskjellige tidspunkter i juni, juli og august, både lavt ved bakken= og lik under korgene. På stilkene som ble kappet før blomstringen= var fullbåren, kom det innen to-tre uker nye skudd fra lik under kappested (sekundær vekst), enten lavt eller høyt, som satte flere nye korger. Ved kapping før Sankt Hans rakk disse nye korgene å blomstre og modne. Hvis bare korgene ble kappet av, kunne nye korger modne = selv om kapping ble foretatt så sent som midten av juli. Hvis stilken ble = kappet lavt etter blomstringen, kom ingen nye skudd, men ved kapping under korgene= kom det nye korger uten at de rakk å blomstre på nytt. At lav kappi= ng ikke førte til nye skudd sent i juli og utover kan skyldes Iberia-sneglen. Det ble nemlig notert mange ganger at sneglene ble trukket = til avkappete stilker og sugde ut melkesaften.

Når avkappingen ble gjort tidlig og lavt n&= aelig;r bakken, vokste de nye korgene bare et par titalls centimeter over bakken og= i neste omgang ble vanskelig å samle inn.

Utfra disse erfaringene er det klart at modning av borreplantene og spredningen av borrene kan hindres enten ved

1) å klippe felter med borreplantene jevnli= g og lavt (gressklipping) gjennom hele vekstsesongen og med aldri mer enn fire u= kers mellomrom;

eller

2) å la plantene vokse uforstyrret frem til blomstringen er ferdig, men før borrene modnes og stilken tør= ker inn. Stilken klippes av lavt over bakken og fraktes til umiddelbar oppkvern= ing, eller korgklasene klippes av og fjernes;

eller

3) å klippe en gang etter Sankt Hans, igjen= i midten av august og enda en gang i september. Ved første gangs klipp= ing, skal avklipp rakes opp og fjernes til kverning. De to siste klippinger fore= tas med enda kraftigere oppsamling av avklippet for å fjerne korgene (som= er like problematisk for hundeiere som borrene).

= LvV= brukte alternativ 2 på områder hvor mekanisk klipping ikke ble anvendt= i juni.

a) ved krysset Bærumsveien-Vollsveien hvor Turvei L-1 svinger under Vollsveien (Her var det mest storborrer) (50 plant= er – A. lappa)

b) ved Bærumsveien hvor Turvei L-1 tar av nordover (5 planter – A. lapp= a)

c) ved Oslos gamle snødeponi i østl= ige enden av Jarfyllingen (5 planter – A. lappa)

d) i Vollterrasse ved toppen av stien til Sandbon= n (5 planter – A. tomentosum)<= o:p>

e) langs Kvernfaret fra nedre enden til krysset m= ed Bjørnerabben (50 planter – A. tom)

f) langs Bjørnerabben mellom Kvernfaret og Kvernveien (5 planter – A. to= m)

g) langs hele Kvernveien (15 planter – A. tom)

h) langs Turvei A1 fra Kvernfaret til sørl= ige enden av Lysejordet.(100 planter – A. tom)

i) i sørlige enden av Ullern idrettsbanen = (som er jo anlagt på myra langs en sidebekk Bjørnlibekken) (125 planter– A. tom + A. lappa)

j) nederst i Vestveien og i Sponhoggveien ved trikkovergangen, samt stiene mot stoppestedet Lilleaker. (30 planter –= ; A. lappa)

k) langs stiene og veiene rundt og over Lysejorde= ts Slalåmbakke (60 planter– A. tom)

l) nedenfor varmestua på Lysejordet (150 planter – A. tom)

m) ved Melumøra og akebakken fra Kristian Auberts vei (75 planter – A. = tom)

n) i Melumveien nord for krysset med Harald Løvenskioldsvei (20 planter – A. tom)

o) langs turveiene mellom T-banebrua og Griniveien (på begge sider av elva) (50 planter – A. tom)

p) Langs Turvei A1 umiddelbart nord for Griniveien (75 planter – A. tom)

Til sammen mellom 800 og 900 planter er kappet av, samlet i søppelsekker og fraktet bort til oppkverning og komposterin= g. Dette utgjør ca. 300 kg og regnes å kompostere ned til 0,2 kubikkmeter. Arbeidet ble gjennomført på kveldene i perioden 21.-31. juli og ca. 30 arbeidstimer gikk med på dugnadene. Det skal noteres at flere dugnadsdelta= gere reagerte med hudutslett etter håndtering av plantene. Kontaktallergi = mot laktoner i melkesaften er vel kje= nt. Sterk varme førte til at dugnadsdeltagerne hadde ikke alltid tildekk= et armer og bein.

På Slalåmbakken på Lysejordet k= lipper Oslo kommunens entreprenør, ISS, med slåmaskiner. For fullvoks= ne borrestilker er dette bare delvis effektiv. Stilkene kommer ikke mellom skjæretennene og bøyes bare over uten å bli kappet av. Dermed forblir de i stand til å sette korg og blomstre, men lavt ned = nær bakken. I 2008 ble førstegangs klipping foretatt i uke 23. Siden kom= det opp tette områder med sekundær vekst av borrer. Halve Slalåmbakken ble klippet for annen gang uke 30, mens den midtre delen= ble klippet i uke 33. LvV har gått etter denne siste klippingen og fjernet plantene med modne borre som sto igjen og mange som var bare bøyd ne= d. Vi konstaterer at klippingen er foretatt for sent til å hindre borre spredning i det bakken er strødd med modne borre som er strippet fra stilkene.

Nå at modningen er kommet langt har ikke LvV utstyret som trengs til å fjerne flere planter på forsvarlig vi= s. Det gjenstår tette forekomster langs Ullernchaussen utenfor Lilleaker skole, og Ullerntunet og i Bærumsveien fra nr 120 til 138 samt ved hjørnet med Ringstabekkveien. Siden disse ligger langs fortau og sykkelruter som krysser Lysakerelva, utgjør de en trussel mot elvas kantsonen

Oslo kommunen har i sin avis Oslo Nå listet opp åtte plantearter som kommunen ønsker å bekjempe. Denne listen bærer preg av å være spesielt for botanikkinteresserte i det at det gjelder kun plant= er som er en trussel mot det stedlige flora. Hvis man spurt beboere hvilke pla= nter de mente var mest plagsomme, vil borreartene står meget høyt. Overalt har vår kampanje avslørt forsøk på å= ; knekke planter ved fra stier og fortau, et klart tegn på at folk vil ha dem vekk. Det alvorlige for kommunene er at de alle fleste forekomster er &arin= g; finne på kommunal eller statlig grunn og ved anlegg som transformator= er, resirkuleringsbeholder og lignende som får hyppige besøk av offentlige og halvoffentlige etater. Kommunene trenger å se på = sin politikk ang. spredning og bekjempelse av uønskete plantearter.=

Det er nok en flerårig prosess å bli kvitt ullborren og storborren fra Lysakerelvas kantsone, men med koordineri= ng mellom frivillige krefter og etatene, mener LvV at det er fullt mulig å lykkes. Klipping må foretas sent nok for å unngå at plantene setter nye borrer, men tidlig nok for at korgene/borrene sitter fast på stilken, og utstyret må væ= re tungt nok til å kappe de sterke stilkene og for å samle dem inn= .