Utkast til forvaltningsplan 2010-2015
Vannregion 1: Glomma/Indre Oslofjord inkludert grensevassdrag på
Østlandet
Med spesielt fokus på vannområder i første planperiode
• Enningdalsvassdraget
• Haldenvassdraget
• Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa)
• Bunnefjorden m/ Årungen- og Gjersjøvassdraget (Pura)
• Lysaker-/Sørkedalsvassdraget
• Leira
• Hunnselva
• Femund-/Trysilvassdraget m/Røgden Hele dokumentet kan lese her
1 INNLEDNING
Lysaker- og
Sørkedalsvassdraget
Trusselfaktorer er
ulike inngrep som blant annet utbygging, flomsikring, drikkevannsuttak og forurensningspåvirkning.
Det er registrert meget store naturverdier i vassdraget. Elva har blant annet
en av de rikeste forekomstene av elvemusling på
Østlandet. Det er også store friluftsinteresser knyttet til vassdraget.
Tabell 3: Oversikt
over totalt antall vannforekomster i vannområdene, og antall vannforekomster
med utsatt frist for å nå miljømålet, i vannregion Glomma/Indre Oslofjord i første
planperiode. Antall sterk modifisert vannforekomst i parentes.
3 BESKRIVELSE AV
VANNREGIONEN OGVANNFOREKOMSTENE
Vassdragene som
drenerer til indre Oslofjord er blant annet Åroselva, Sandvikselva, Lysaker-/Sørkedalvassdraget,
Akerselva, Ljanselva, Gjersjøvassdraget og Årungenvassdraget. Mange av disse renner gjennom
urbane områder og har store fysiske inngrep. Påvirkninger og utfordringer for å
nå miljømålene er helt forskjellige i byvassdragene fra de vassdragene som drenerer arealene i kulturlandskapet.
Lysaker-/Sørkedalvassdraget
Lysaker- og Sørkedalsvassdraget strekker seg fra Krokskogen i Ringerike kommune i nord til Oslofjorden ved Lysaker. Oppstrøms Bogstadvannet kalles vassdraget Sørkedalsvassdraget, mens det kalles Lysakerelva fra Bogstadvannet til sjøen. Flere av innsjøene er regulert til drikkevannsformål. Dette gjelder blant annet Storflåten, Langlia og Søndre- og Nordre Heggelivann. Tidligere ble vassdraget brukt til tømmerfløting, og det ble i den forbindelse anlagt dammer og foretatt kanalisering av elvestrekninger. |
 Figur 11: Lysaker-/Sørkedalvassdraget. Vurdering av tilstand og
risiko for ikke å miljømålet innen 2015. |
4 BESKRIVELSE AV
VESENTLIGE BELASTNINGER OG
Lysaker- og
Sørkedalsvassdraget
Følgende
hensyn/interesser i vannområdet må tillegges særlig vekt i planarbeidet:
· Drikkevann
· Nedtapping og regulering av drikkevannmagasiner
· Friluftsliv, tilgjengelighet, bading, fiske, vannbruk
· Landbruksinteresser
· Verneinteresser- Marka
· Naturverdier
· Kulturminner
· Kantvegetasjon langs vassdrag
· Truede/sårbare arter (fiskestammer, elvemusling,
mm)
Trusselfaktorer er
ulike inngrep som blant annet utbygging, flomsikring, drikkevannsuttak og forurensningspåvirkning.
Det er registrert meget store naturverdier i vassdraget. Elva har blant annet
en av de rikeste forekomstene av elvemusling på
Østlandet. Det er også store friluftsinteresser knyttet til vassdraget.
|
Overgjødsling |
hovedkildene
er avrenning fra jordbruksarealer og avløp fra kommunal kloakk og spredt
bebyggelse samt overvann. |
|
Vassdragsinngrep |
det er
gjennomført en rekke bekkelukkinger og kanaliseringer i forbindelse med
landbruk og urbanisering.
Tilrettelegging for fløting har også skjedd i stor skala. Dette har endret
vassdraget og redusert verdien for vannlevende organismer. Den naturlige vannhusholdningen
er også negativt påvirket av disse endringene og forårsaker flomproblemer i
enkelte områder. Flere innsjøer reguleres til drikkevannsformål, og det er
redusert vannføring på enkelte elvestrekninger på
grunn av dette. Dette gjelder spesielt Heggelielva.
|
|
Fremmede arter |
introduserte arter
som Canadisk bekkerøye er registrert i vassdraget. Denne arten kan formere
seg i Norge og har dannet overbefolkede bestander i andre vassdrag. |
|
Forsuring |
i selve
hovedvassdraget er ikke forsuring noe problem, men i sidevassdragene er det
flere vann og vassdrag som er avhengig av kalking for å opprettholde god
vannkvalitet og naturlige økosystemer. |
|
Miljøgifter |
hovedkildene er
avrenning fra urbane, tette flater og veianlegg, primært
i de nedre delene av vassdraget |
|
Forurenset grunn |
det
ligger flere fyllplasser og områder med forurenset grunn i avrenningsområdet. Det er grunn til å tro at det lekker
miljøskadelige stoffer fra noen av disse. |
6 OVERVÅKING
Overvåkingskostnader
for Lysaker-/Sørkedalsvassdraget
Kostnadene for
pågående overvåking i vannområdet er oppgitt til totalt kr. 320 100,-/år. Dette
inkluderer feltarbeid, analyser og rapportering, og omfatter både vannkjemi og
biologiske parametere. Det er ikke angitt om kostnadene inkluderer moms.
Kostnader for supplerende undersøkelser i vannområdet er beregnet til kr. 95
000,-/år.
7 OVERSIKT OVER FASTSATTE MILJØMÅL
Lysaker-/
Sørkedalsvassdraget har foreløpig ingen vannforekomster der det er behov for
utsatt frist for å nå miljømålet.
9 TILTAKSPROGRAM
9.2 Prioriterte tiltak innen hvert vannområde
Vannområde Lysaker-/
Sørkedalsvassdraget
For å oppnå God
økologisk status i de ulike vannforekomstene er det her foreslått tiltak, men
disse er relatert til miljøutfordringene. Tiltakspakken vil således føre til
God økologisk status innen 2015. Det er viktig å merke seg at nummereringen av
tiltak ikke gjenspeiler en prioritering.
Handlingsprogrammet
(tiltaksprogrammet) skal følges opp med praktisk handling.
Tiltakene i
handlingsprogrammet er for det meste hentet fra arbeidet med kommuneldelplan for vassdraget.
Planen er ikke
politisk behandlet i kommuner og fylkeskommuner som har vært med i planarbeidet.
Egne kommunedelplaner vil spesifisere
handlingsprogrammet og kostnadene knyttet til de ulike tiltakene nærmere.
Kommunedelplanenene forutsettes lagt ut på høring våren 2009.
Presentasjonen av
tiltakene er delt opp i 5 tabeller. De første fire tabellene er relatert til hver
av miljøutfordringene Overgjødsling, Vassdragsinngrep, Forringete
leveområder for fisk og bunndyr og Beskyttede områder. Den siste
tabellen inneholder de fire miljøutfordringene Fremmede arter, Forsuring, Miljøgifter og Forurenset grunn samlet i
en tabell.
Kostnadsestimatene
er beregnet med en brutto månedslønn på 25 000 kroner. Løpende kostnader er
vurdert som en del av kommunens løpende virksomhet.
Forklaring
til tabellene:
Forkortelser på tiltakstyper: D = driftsoppgave - løpende, og driftstiltak (i
jordbruket), A = administrativ vurdering, P = gjennomføringsprosjekt, PL =
Planoppgave, U = utredningsoppgave, IK = ikke kommunalt tiltak.
Under ansvarlig
kommer iverksettingsansvar på kommunenivå. Myndighetsforkortelser:
RKL = Regionkontor Landbruk, FMOA = Fylkesmannens Miljøvernavdeling Oslo og Akershus,
OK = Oslo kommune, BK = Bærum kommune, RK = Ringerike kommune, KDP = Kommunedelplan.
Grove
kostnadsestimater i 1000 kroner.
Tabell 24a. Tiltak
under miljøutfordringen overgjødsling. Type, ansvarlig, kostnadsoverslag og
virkemidler er angitt. Tallene er oppgitt i tusen kroner.
|
Tiltak |
Type |
Ansvarlig |
Kostnad |
Virkemidler |
|
Reduksjon av P-AL
til 8 |
A/D |
RKL/Grunneiere |
|
|
|
Scenario 3 Høstkornarealer
dyrkes (25 500x 6 år) med direktesåing |
A/D |
RKL/Grunneiere |
|
|
|
Scenario 2 Lett
høstharvet til stubb (3 700 x6 år) |
A/D |
RKL/Grunneiere |
|
|
|
Scenario 1 Høstpløyd
til stubb (7 000 x 6 år) |
A/D |
RKL/Grunneiere |
|
|
|
Enkeltutslipp fra
boliger o.l. |
A |
OK |
|
Forurensningsforskriften
kap. 12 |
|
Rehabilitering
ledningsnett |
A/D |
OK/BK |
|
|
|
Redusert overløpsdrift |
A/D |
OK/BK |
|
|
|
Undersøkelse av okygeninnhold i Bogstadvann |
A/D |
OK/BK |
|
|
|
Undersøkelse av makrofytter med index for eutrofiering
for Bogstadvannet. |
P/U |
OK/BK |
|
|
|
Reevaluere bunndyrundersøkelsen fra 2005 i Lysakerelven
i forhold til artsindex brukt i klassifiseringssystemet. |
P/U |
OK/BK |
|
|
|
Vurdering av
lagring, spredning og håndtering av gjødsel ved hestestallene i Sørkedalen. |
P/U |
RKL/Grunneiere |
|
|
|
Undersøke hvor mye
fosfor OFA settefiskanlegg bidrar med årlig og
komme med eventuelle tiltak |
P/U |
OK /Grunneiere |
|
|
|
Fra kommunedelplan |
|
|
|
|
|
Oppfølging av
hovedplan for avløp og miljø. (Oslo kommune) |
A |
OK |
|
Løpende Kommunedelplan |
|
Se på muligheten for
rensetiltak for sidebekker som renner ut i Lysakerelven.
(Oslo kommune) |
P/U |
OK |
|
Løpende Kommunedelplan |
|
Oppfølging av
hovedplan fra 2007 (2008- 2015) for vann og avløp. (Bærum kommune) |
A |
BK |
|
Løpende Kommunedelplan |
|
Avdekke lekkasjer
lokalt ved hjelp av kildesporing. (Bærum kommune) |
A/D |
BK |
|
Kommunedelplan |
|
|
|
SUM |
~55000 |
|
Tabell 24b. Bedre
tilstand etter vassdragsinngrep. Type, ansvarlig, kostnadsoverslag og virkemidler
er angitt. Tallene er oppgitt i tusen kroner.
|
Tiltak |
Type |
Ansvarlig |
Kostnad |
Virkemidler |
|
Minstevannføringstemaet
i forhold til naturmiljøet. |
U |
OK/BK |
|
|
|
Minstevannføring ut
av Hegglivannene |
A |
BK |
|
|
|
Fra kommunedelplan |
|
|
|
|
|
Manøvreringsreglement
for fiskatrappa i Møllefossen |
U/A |
BK/OK |
|
Kommunedelplan |
|
Slippe minimum en
småflom i slutten av august og en i september for at laks og sjøørret skal
kunne forsere laksetrappa i Møllefossen. Et minimum for flommen er fire sammenhengende
dager med minimum 5000 l/s ved Møllefossen nederst i Lysakerelven.
(Oslo og Bærum kommuner) |
A/D |
OK/BK/ Regulanten av
Bogstadvann/ (Sollerudstranda
skole) |
|
Kommunedelplan |
|
Bruke
sikkerhetsmargin på 0,5 m i tillegg til 200 års flommens vannlinje i vassdragene
og heve laveste tillatte byggenivå mot sjøen fra kote 2 til kote 2,5. (Oslo
og Bærum kommuner) |
A |
OK/BK |
|
Kommunedelplan |
|
Det må utarbeides
retningslinjer for håndtering av flomfare i planbehandling på alle nivå.
(Oslo og Bærum kommuner) |
A |
OK/BK |
|
Kommunedelplan |
|
Gjenåpne Skuggenbekken ved Bogstadvannets
badeplass og p-plass. |
P/U |
OK |
|
Kommunedelplan |
|
Gjenåpne
Lysejordebekkens øvre del langs Lysejordet skole. |
P/U |
OK |
|
Kommunedelplan |
|
Gjenåpne
Lysejordebekkens nedre del. |
P |
OK |
|
Kommunedelplan |
|
Gjenåpne
Rolighetsbekkens nedre del. |
P |
OK |
|
Kommunedelplan |
|
Gjenåpne bekk nord
for Voksen mølle og fjerne rør i bekken. |
P |
OK |
|
Kommunedelplan |
|
Begrense
overvannsproblem i historiske bekkeløp som krysser turvei A1, ved vedlikehold
av turveien; Lysejordebekkens nedre del, Rolighetsbekken nedre del og Holtesagbekken nedre del. |
P |
OK |
|
Kommunedelplan |
|
Vurdere åpning av
bekk i forbindelse med oppstart av regulerings-/byggelsesplaner
ved Fossum. (Bærum kommune) |
IK/A |
BK/ Private utbyggere |
|
Kommunedelplan |
|
Endre på terskel
mellom Nordre Heggelivann og Skamrek
slik at fisken kan vandre mellom vannene. (Bærum kommune) |
P |
BK |
|
Kommunedelplan |
|
Gjennomføre til
enhver tid gjeldende utsettingspålegg i
Nordre Heggelivann og Skamrek. (Årlig 52 000
kroner) (Bærum kommune) |
A/D |
BK |
|
Kommunedelplan |
|
|
|
SUM |
~5000 |
|
9.3 Kostnader
Lysaker-/
Sørkedalsvassdraget
Tabell 32
oppsummerer kostnadene per tiltakstype i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget. I
teksten nedenfor er grunnlaget for kostnadsanslagene omtalt.
Tabell 32. Tallene
representerer kostnader til og med 2015. Tall i mill kr.
|
Tiltak |
Årlig kostnad |
Investeringskostnad |
|
Jordbruk - Arealtilskudd
endra jordarbeiding |
0,05 |
|
|
Avløp - kommunale utslipp (fornyelse
overløp, ledningsnett) -Rehabilitering renseanlegg større enn 50 pe -Fornyelse private avløpsrenseanlegg |
|
39,0 1,8 18,3 |
|
Tiltak knyttet til
vassdragsinngrep |
0,15 |
9,0 |
|
Etablering
kantvegetasjon m.m |
|
4,0 |
|
Øke
kunnskapsgrunnlag miljøgifter og tiltak fremmede arter m.m. |
0,3 |
2,5 |
|
|
|
Totalt 74,6 |
Jordbruk
Tilskuddsatsene i
beregningene til arealtilskudd knyttet til endra jordarbeiding er hentet fra regionalt
miljøprogram i landbruket. Det er relativt lite jordbruksreal i nedbørfeltet. Bioforsk har utregnet dette til årlig 0,050 i tilskudd.
Avløp
Kommunale utslipp:
Kostnadene til
rehabilitering og fornyelse av kommunalt ledningsnett og overløp fremgår av hovedplaner
avløp og vannmiljø fra Oslo kommune og Bærum kommune. Kostnadene har tatt utgangspunkt
i eksisterende fornyelsesprogram for perioden 2008-2015.
Private renseanlegg:
Totalt skal 192 private renseanlegg (ikke tilknyttet kommunalt ledningsnett)
oppgraderes og fornyes. Gjennomsnittskostnadene pr. anlegg er estimert til ca.
90.000 kr for de fleste løsninger med et samlet investeringsbehov på 18,3 mill.
Tiltak knyttet til
vassdragsinngrep
Det er på bakgrunn
av kartlegging i nedbørfeltet estimert kostnader for over 4 millioner knyttet
til gjenåpning av flere bekker i nedbørfeltet. Restaureringstiltak i bekkeløp
er estimert til ca. 4 mill. kr. Kostnadstallene er svært usikre da disse vil
kunne variere mye avhengig av stedlige forhold.
Etablering
kantvegetasjon
Gjenskaping og/eller
utvidelse av vegetasjonsbelter er estimert til ca. 4 millioner i investeringer.
Kostnadstallene er usikre.
Øke
kunnskapsgrunnlaget om miljøgifter m.m.
Tiltak knyttet til
bekjempelse av fremmede arter, registreringer og kartlegging av miljøgifter i forurenset
grunn og veganlegg er foreløpig satt til kr. 2,5 mill.