Utkast til forvaltningsplan 2010-2015

Vannregion 1: Glomma/Indre Oslofjord inkludert grensevassdrag på Østlandet

Med spesielt fokus på vannområder i første planperiode

Enningdalsvassdraget

Haldenvassdraget

Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa)

Bunnefjorden m/ Årungen- og Gjersjøvassdraget (Pura)

Lysaker-/Sørkedalsvassdraget

Leira

Hunnselva

Femund-/Trysilvassdraget m/Røgden

Hele dokumentet kan lese her . Nedenfor kan utdrag om Lysakervassdraget leses.

1 INNLEDNING

Lysaker- og Sørkedalsvassdraget

Trusselfaktorer er ulike inngrep som blant annet utbygging, flomsikring, drikkevannsuttak og forurensningspåvirkning. Det er registrert meget store naturverdier i vassdraget. Elva har blant annet en av de rikeste forekomstene av elvemusling på Østlandet. Det er også store friluftsinteresser knyttet til vassdraget.

Tabell 3: Oversikt over totalt antall vannforekomster i vannområdene, og antall vannforekomster med utsatt frist for å nå miljømålet, i vannregion Glomma/Indre Oslofjord i første planperiode. Antall sterk modifisert vannforekomst i parentes.

Vannområde

Antall vannforekomst

Antall VF med unntak

Årsak / kommentar

Lysaker- /Sørkedalsvassdraget

16 (1)

Ingen

Forbehold om evt. endret klassifisering

 

3 BESKRIVELSE AV VANNREGIONEN OGVANNFOREKOMSTENE

Vassdragene som drenerer til indre Oslofjord er blant annet Åroselva, Sandvikselva, Lysaker-/Sørkedalvassdraget, Akerselva, Ljanselva, Gjersjøvassdraget og Årungenvassdraget. Mange av disse renner gjennom urbane områder og har store fysiske inngrep. Påvirkninger og utfordringer for å nå miljømålene er helt forskjellige i byvassdragene fra de vassdragene som drenerer arealene i kulturlandskapet.

Lysaker-/Sørkedalvassdraget

Lysaker- og Sørkedalsvassdraget strekker seg fra Krokskogen i Ringerike kommune i nord til Oslofjorden ved Lysaker. Oppstrøms Bogstadvannet kalles vassdraget Sørkedalsvassdraget, mens det kalles Lysakerelva fra Bogstadvannet til sjøen. Flere av innsjøene er regulert til drikkevannsformål. Dette gjelder blant annet Storflåten, Langlia og Søndre- og Nordre Heggelivann. Tidligere ble vassdraget brukt til tømmerfløting, og det ble i den forbindelse anlagt dammer og foretatt kanalisering av elvestrekninger.

Figur 11: Lysaker-/Sørkedalvassdraget. Vurdering av tilstand og risiko for ikke å miljømålet innen 2015.
 

 

4 BESKRIVELSE AV VESENTLIGE BELASTNINGER OG MILJØPROBLEM

Lysaker- og Sørkedalsvassdraget

Følgende hensyn/interesser i vannområdet må tillegges særlig vekt i planarbeidet:

·  Drikkevann

·  Nedtapping og regulering av drikkevannmagasiner

·  Friluftsliv, tilgjengelighet, bading, fiske, vannbruk

·  Landbruksinteresser

·  Verneinteresser- Marka

·  Naturverdier

·  Kulturminner

·  Kantvegetasjon langs vassdrag

·  Truede/sårbare arter (fiskestammer, elvemusling, mm)

Trusselfaktorer er ulike inngrep som blant annet utbygging, flomsikring, drikkevannsuttak og forurensningspåvirkning. Det er registrert meget store naturverdier i vassdraget. Elva har blant annet en av de rikeste forekomstene av elvemusling på Østlandet. Det er også store friluftsinteresser knyttet til vassdraget.

Overgjødsling

hovedkildene er avrenning fra jordbruksarealer og avløp fra kommunal kloakk og spredt bebyggelse samt overvann.

Vassdragsinngrep

det er gjennomført en rekke bekkelukkinger og kanaliseringer i forbindelse med landbruk og urbanisering. Tilrettelegging for fløting har også skjedd i stor skala. Dette har endret vassdraget og redusert verdien for vannlevende organismer. Den naturlige vannhusholdningen er også negativt påvirket av disse endringene og forårsaker flomproblemer i enkelte områder. Flere innsjøer reguleres til drikkevannsformål, og det er redusert vannføring på enkelte elvestrekninger på grunn av dette. Dette gjelder spesielt Heggelielva.

Fremmede arter

introduserte arter som Canadisk bekkerøye er registrert i vassdraget. Denne arten kan formere seg i Norge og har dannet overbefolkede bestander i andre vassdrag.

Forsuring

i selve hovedvassdraget er ikke forsuring noe problem, men i sidevassdragene er det flere vann og vassdrag som er avhengig av kalking for å opprettholde god vannkvalitet og naturlige økosystemer.

Miljøgifter

hovedkildene er avrenning fra urbane, tette flater og veianlegg, primært i de nedre delene av vassdraget

Forurenset grunn

det ligger flere fyllplasser og områder med forurenset grunn i avrenningsområdet. Det er grunn til å tro at det lekker miljøskadelige stoffer fra noen av disse.

 

 

6 OVERVÅKING

Overvåkingskostnader for Lysaker-/Sørkedalsvassdraget

Kostnadene for pågående overvåking i vannområdet er oppgitt til totalt kr. 320 100,-/år. Dette inkluderer feltarbeid, analyser og rapportering, og omfatter både vannkjemi og biologiske parametere. Det er ikke angitt om kostnadene inkluderer moms. Kostnader for supplerende undersøkelser i vannområdet er beregnet til kr. 95 000,-/år.

7 OVERSIKT OVER FASTSATTE MILJØMÅL

Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget har foreløpig ingen vannforekomster der det er behov for utsatt frist for å nå miljømålet.

9 TILTAKSPROGRAM

9.2 Prioriterte tiltak innen hvert vannområde

Vannområde Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget

For å oppnå God økologisk status i de ulike vannforekomstene er det her foreslått tiltak, men disse er relatert til miljøutfordringene. Tiltakspakken vil således føre til God økologisk status innen 2015. Det er viktig å merke seg at nummereringen av tiltak ikke gjenspeiler en prioritering.

Handlingsprogrammet (tiltaksprogrammet) skal følges opp med praktisk handling.

Tiltakene i handlingsprogrammet er for det meste hentet fra arbeidet med kommuneldelplan for vassdraget.

Planen er ikke politisk behandlet i kommuner og fylkeskommuner som har vært med i planarbeidet. Egne kommunedelplaner vil spesifisere handlingsprogrammet og kostnadene knyttet til de ulike tiltakene nærmere.

Kommunedelplanenene forutsettes lagt ut på høring våren 2009.

Presentasjonen av tiltakene er delt opp i 5 tabeller. De første fire tabellene er relatert til hver av miljøutfordringene Overgjødsling, Vassdragsinngrep, Forringete leveområder for fisk og bunndyr og Beskyttede områder.  Den siste tabellen inneholder de fire miljøutfordringene Fremmede arter, Forsuring, Miljøgifter og Forurenset grunn samlet i en tabell.

Kostnadsestimatene er beregnet med en brutto månedslønn på 25 000 kroner. Løpende kostnader er vurdert som en del av kommunens løpende virksomhet.

Forklaring til tabellene:

Forkortelser på tiltakstyper: D = driftsoppgave - løpende, og driftstiltak (i jordbruket), A = administrativ vurdering, P = gjennomføringsprosjekt, PL = Planoppgave, U = utredningsoppgave, IK = ikke kommunalt tiltak.

Under ansvarlig kommer iverksettingsansvar på kommunenivå. Myndighetsforkortelser: RKL = Regionkontor Landbruk, FMOA = Fylkesmannens Miljøvernavdeling Oslo og Akershus, OK = Oslo kommune, BK = Bærum kommune, RK = Ringerike kommune, KDP = Kommunedelplan.

Grove kostnadsestimater i 1000 kroner.

 

Tabell 24a. Tiltak under miljøutfordringen overgjødsling. Type, ansvarlig, kostnadsoverslag og virkemidler er angitt. Tallene er oppgitt i tusen kroner.

Tiltak
Fra iltaksanalysen

Type

Ansvarlig

Kostnad

Virkemidler

Reduksjon av P-AL til 8

A/D

RKL/Grunneiere

 

 

Scenario 3 Høstkornarealer dyrkes (25 500x 6 år) med direktesåing

A/D

RKL/Grunneiere

 

 

Scenario 2 Lett høstharvet til stubb (3 700 x6 år)

A/D

RKL/Grunneiere

 

 

Scenario 1 Høstpløyd til stubb (7 000 x 6 år)

A/D

RKL/Grunneiere

 

 

Enkeltutslipp fra boliger o.l.

A

OK

 

Forurensningsforskriften kap. 12

Rehabilitering ledningsnett

A/D

OK/BK

 

 

Redusert overløpsdrift

A/D

OK/BK

 

 

Undersøkelse av okygeninnhold i Bogstadvann

A/D

OK/BK

 

 

Undersøkelse av makrofytter med index for eutrofiering for Bogstadvannet.

P/U

OK/BK

 

 

Reevaluere bunndyrundersøkelsen fra 2005 i Lysakerelven i forhold til artsindex brukt i klassifiserings­systemet.

P/U

OK/BK

 

 

 

Vurdering av lagring, spredning og håndtering av gjødsel ved hestestallene i Sørkedalen.

P/U

RKL/Grunneiere

 

 

Undersøke hvor mye fosfor OFA settefiskanlegg bidrar med årlig og komme med eventuelle tiltak

P/U

OK /Grunneiere

 

 

 

Fra kommunedelplan

 

 

 

 

Oppfølging av hovedplan for avløp og miljø. (Oslo kommune)

A

OK

 

Løpende Kommunedelplan

Se på muligheten for rensetiltak for sidebekker som renner ut i Lysakerelven. (Oslo kommune)

P/U

OK

 

Løpende Kommunedelplan

 

Oppfølging av hovedplan fra 2007 (2008- 2015) for vann og avløp. (Bærum kommune)

A

BK

 

Løpende Kommunedelplan

 

Avdekke lekkasjer lokalt ved hjelp av kildesporing. (Bærum kommune)

A/D

BK

 

Kommunedelplan

 

 

 

SUM

~55000

 

 

Tabell 24b. Bedre tilstand etter vassdragsinngrep. Type, ansvarlig, kostnadsoverslag og virkemidler er angitt. Tallene er oppgitt i tusen kroner.

Tiltak
Fra tiltaksanalysen

Type

Ansvarlig

Kostnad

Virkemidler

Minstevannføringstemaet i forhold til naturmiljøet.

U

OK/BK

 

 

Minstevannføring ut av Hegglivannene

A

BK

 

 

Fra kommunedelplan

 

 

 

 

Manøvreringsreglement for fiskatrappa i Møllefossen

U/A

BK/OK

 

Kommunedelplan

 

Slippe minimum en småflom i slutten av august og en i september for at laks og sjøørret skal kunne forsere laksetrappa i Møllefossen. Et minimum for flommen er fire sammenhengende dager med minimum 5000 l/s ved Møllefossen nederst i Lysakerelven. (Oslo og Bærum kommuner)

A/D

OK/BK/ Regulanten av Bogstadvann/ (Sollerudstranda skole)

 

Kommunedelplan

 

Bruke sikkerhetsmargin på 0,5 m i tillegg til 200 års flommens vannlinje i vassdragene og heve laveste tillatte byggenivå mot sjøen fra kote 2 til kote 2,5. (Oslo og Bærum kommuner)

A

OK/BK

 

Kommunedelplan

Det må utarbeides retningslinjer for håndtering av flomfare i planbehandling på alle nivå. (Oslo og Bærum kommuner)

A

OK/BK

 

Kommunedelplan

 

Gjenåpne Skuggenbekken ved Bogstadvannets badeplass og p-plass.

P/U

OK

 

Kommunedelplan

Gjenåpne Lysejordebekkens øvre del langs Lysejordet skole.

P/U

OK

 

Kommunedelplan

Gjenåpne Lysejordebekkens nedre del.

P

OK

 

Kommunedelplan

Gjenåpne Rolighetsbekkens nedre del.

P

OK

 

Kommunedelplan

Gjenåpne bekk nord for Voksen mølle og fjerne rør i bekken.

P

OK

 

Kommunedelplan

Begrense overvannsproblem i historiske bekkeløp som krysser turvei A1, ved vedlikehold av turveien; Lysejordebekkens nedre del, Rolighetsbekken nedre del og Holtesagbekken nedre del.

P

OK

 

Kommunedelplan

Vurdere åpning av bekk i forbindelse med oppstart av regulerings-/byggelsesplaner ved Fossum. (Bærum kommune)

IK/A

BK/ Private utbyggere

 

Kommunedelplan

Endre på terskel mellom Nordre Heggelivann og Skamrek slik at fisken kan vandre mellom vannene. (Bærum kommune)

P

BK

 

Kommunedelplan

Gjennomføre til enhver tid gjeldende

utsettingspålegg i Nordre Heggelivann og

Skamrek. (Årlig 52 000 kroner) (Bærum

kommune)

A/D

BK

 

Kommunedelplan

 

 

 

SUM

~5000

 

 

9.3  Kostnader

Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget

Tabell 32 oppsummerer kostnadene per tiltakstype i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget. I teksten nedenfor er grunnlaget for kostnadsanslagene omtalt.

Tabell 32. Tallene representerer kostnader til og med 2015. Tall i mill kr.

Tiltak

Årlig kostnad

Investeringskostnad

Jordbruk

- Arealtilskudd endra jordarbeiding

0,05

 

 

Avløp

- kommunale utslipp (fornyelse overløp, ledningsnett)

-Rehabilitering renseanlegg større enn 50 pe

-Fornyelse private avløpsrenseanlegg

 

 

39,0

1,8

18,3

Tiltak knyttet til vassdragsinngrep

0,15

9,0

Etablering kantvegetasjon m.m

 

4,0

Øke kunnskapsgrunnlag miljøgifter og tiltak fremmede arter m.m.

0,3

2,5

 

 

Totalt 74,6

Jordbruk

Tilskuddsatsene i beregningene til arealtilskudd knyttet til endra jordarbeiding er hentet fra regionalt miljøprogram i landbruket. Det er relativt lite jordbruksreal i nedbørfeltet. Bioforsk har utregnet dette til årlig 0,050 i tilskudd.

Avløp

Kommunale utslipp:

Kostnadene til rehabilitering og fornyelse av kommunalt ledningsnett og overløp fremgår av hovedplaner avløp og vannmiljø fra Oslo kommune og Bærum kommune. Kostnadene har tatt utgangspunkt i eksisterende fornyelsesprogram for perioden 2008-2015.

Private renseanlegg: Totalt skal 192 private renseanlegg (ikke tilknyttet kommunalt ledningsnett) oppgraderes og fornyes. Gjennomsnittskostnadene pr. anlegg er estimert til ca. 90.000 kr for de fleste løsninger med et samlet investeringsbehov på 18,3 mill.

Tiltak knyttet til vassdragsinngrep

Det er på bakgrunn av kartlegging i nedbørfeltet estimert kostnader for over 4 millioner knyttet til gjenåpning av flere bekker i nedbørfeltet. Restaureringstiltak i bekkeløp er estimert til ca. 4 mill. kr. Kostnadstallene er svært usikre da disse vil kunne variere mye avhengig av stedlige forhold.

Etablering kantvegetasjon

Gjenskaping og/eller utvidelse av vegetasjonsbelter er estimert til ca. 4 millioner i investeringer. Kostnadstallene er usikre.

Øke kunnskapsgrunnlaget om miljøgifter m.m.

Tiltak knyttet til bekjempelse av fremmede arter, registreringer og kartlegging av miljøgifter i forurenset grunn og veganlegg er foreløpig satt til kr. 2,5 mill.

  Tilbake til LvV hjemmesiden

jordan 6 sport blue cheap jordans jordan retro 11 legend blue michael kors outlet cheap louis vuitton retro jordans for sale coach factory outlet cheap jordan shoes louis vuitton outlet lululemon outlet kate spade diaper bag louis vuitton outlet cheap jordans michael kors outlet louis vuitton outlet michael kors outlet jordan 6 sport blue kate spade outlet louis vuitton outlet history of jordan 6s sport blue 6s jordan retro 11 louis vuitton outlet louis vuitton outlet lebron 12 louis vuitton outlet louis vuitton outlet cheap jordans foamposites for sale sport blue 3s michael kors outlet history of jordan 6s kate spade outlet sport blue 6s louis vuitton outlet michael kors outlet louis vuitton outlet michael kors outlet louis vuitton outlet Louis Vuitton Outlet