Planjustering

Bakgru= nn for grensejustering ved KDP planarbeid

Friluftsetate= n har sendt ut brev til et stort antall grunneiere langs Lysakervassdraget med va= rsel om at grensen for kommunedelplanarbeid er juste= rt og at planarbeidet kan få følger for enkelte private grunneiere.<= o:p>

Dette varsele= t sendes ut for at planarbeidet kan få oppsettende virkning. Noen vil huske sa= ken fra januar da eieren av en tomt nær Grinidemning fikk rammetillatelse= for å bygge et hus til på tomten. En av naboenes protestgrunner var= at vassdraget var under utredning. Det viste seg imidlertid at uten en ordentl= ig varslet prosess, hadde ikke planarbeidet juridisk prioritet. Rammetillatels= en ble til slutt bekreftet. Nå kommer varselet, men datoen for eventuell virkning er ikke avklart.

Felles for al= le som har fått brevet er at den nye grensen for planarbeidet omfatter deres grunn. Det er diverse grunner til grensejusteringene. Brevet påpeker = noen av dem. Hvis det finnes naturverdier eller kulturminneverdier som kan forri= nges av fri utøvelse av rådigheten over grunnen, kan disse beskyttes ved å lage innskrenkning. Det er utredet naturverdier langs Lysakerel= va og i Sørkedalen og funnet et 50-talls lokaliteter med plantearter som står på listen over sjeldne eller utrydningstruete arter som sk= al beskyttes. Et eksempel på innskrenkning er å legge begrensninger på utebelysning på elvesiden av husene der hvor vegetasjon ikke skjermer friområdet. Dette av hens= yn til viltbestanden langs elva.

Den tilsvaren= de utredningen av kulturminner er ikke ferdig, men de aller fleste av minnene = er godt kjent om enn dårlig dokumentert. Et eksempel er en jernalder grav funnet på 1980 åra som har fått en vernesone på 5 m= eter fra graven og dermed båndlegges ca. 135 kvadratmeter privat grunn som ikke kan bebygges.

En annen &ari= ng;rsak til båndlegging av grunn er for å redusere flomfaren. Alle som bodde langs vassdraget 16-17. oktober 1987 husker flommen som ødela = fotbrua på Melumøra= og oversvømte Granfos og Mustads fabrikkområder. Siden den gangen er elveløpet blitt gjort enda trangere med utbygging av CC-Vest og langs jern= banen. Resultatet er at en lignende flom vil presses nedover gjennom et mindre are= al og med desto høyere vannstand. Ingen byggetillatelser blir utstedt f= or disse områder før planarbeid er fullført og flomsikringstiltak er fastslått. Blant de mulige tiltakene er å holde sletter ved elva åpne for å slippe flomvann over uten hindringer.

Men det komme= r inn et fjerde moment som ikke nevnes direkte i brevet. Dette kan danne grunnlag for å båndlegge private arealer til reguleringsformålet friområde:

Oslo kommune = har et politisk vedtak på at langs alle store elver skal det være mulig å gå fra fjorden til Marka. Når et slikt vedtak skal sett= es ut i livet, krever blant andre Handikappforbundet at det skal være mu= lig også for handikappede å ta seg frem langs traseen. Oslo og Bærum kommune samarbeider nå om å finne en felles trase s= om kan bygges til ”universellstandard” som det heter. Traseen vil ligge vekselvis i Oslo og Bærum og bruke både eksisterende og nybygde bruer for å krysse frem og tilbake.

Noen streknin= ger byr på særlige vansker. Mellom Wilseparken like ovenfor Jarfyllingen og Grinidammen skråner terrenget på Bærumssiden for mye til å bygge ut for rullestol- eller barnevogn. På Oslo = er terrenget oven for elvejuvet bra egnet til en turvei, men tomtegrensene lig= ger helt ut ved kanten av stupet. Resultatet er at turgåere i dag gå= ;r langs Elvefaret og Harald Løvenskiolds vei i flere 100 meter for &ar= ing; komme seg langs vassdraget. For 10 og 20 år siden var det ingen sak. = Man kunne beundre både fin og dårlig arkitektur og vandre uanfektet langs gatene. I dag er samfunnets biltetthet blitt så stor i forhold = til antall garasje- og oppstillingsplasser at biler står parkert tett-i-t= ett langs disse gatene. Den ledige bredden på veibanen gir ikke lengre tr= ygg plass til både kjørende og gående. En løsning som vurderes særlig langs Harald Løvenskjolds= vei, er å anlegge turvei langs toppen av stupet der det er mulig. Et annet forslag går ut på og lage en plankes= ti festet i fjellveggen for å komme forbi de bratteste partiene.

Ingen av disse forslag er ferdig utredet og de vil hver for seg kreve byggetillatelse med nabohøringer og så videre. På det nåværende stadiet betyr varselbrevet at byggeplaner som berører planområ= det ikke blir ferdigbehandlet før Kommunedelplan for Lysaker-/Sørkedalsvassdraget er ferdigstilt.

2008-06-23
John Tibballs
styreleder, LvV &nbs= p; &= nbsp; &nbs= p; Tilbake til I dag langs Vassdraget=