Plan- og bygningsetaten
Boks 364 Sentrum                                                       Oslo, 18.januar 2010


Planforslag og Konsekvensutredning for utbygging av Tryvann vinterpark. PBEs saksnr 200904004

Lysakervassdragets venner (LvV) og Oslo Elveforum (OE) takker for tilsendt planforslag for detaljregulering, konsekvensutredning, samt kart vedrørende Tryvann Vinterpark.

Vårt syn på disse planene er at endringsforslag fremmet av OOF, DNT og Naturvernforbundet er et rimelig kompromiss for utviklingen av Tryvannområdet. For Wyllerområdet derimot anses planene for den sørligste løypa, løypebunnen, halfpipe og multiarena å være i konflikt med intensjonene i Markaloven, fordi de:

1)innebærer ødeleggelse av et bekkesystem og inngrep i et klassifisert naturområde

2)trenger massive terrenginngrep (30 000 kubikkmeter masse forflyttes) og

3) i stor grad gjennomføres for å fremme et kommersielt tiltak – halfpipe- og multiarena-anlegget.

Vår skisse viser Holenbekken og sidebekkene (blått) samt torvmyrene (omgitt i rødt) i forhold til planforslaget, som viser og begrunner inngrepene dårlig.

fra Jordbråten
 

Sørkedalselva
 

fra Søndre Ringerike
 


Oslo by’s Kommuneplan, Byøkologisk Program og de nye Kommunedelplanene for byutvikling og bevaring og for den blågrønne strukturen krever at bekker ikke lukkes eller endres, men gjenåpnes der det er mulig.

LvV og OE er hovedsakelig opptatt av bekkeløpene i reguleringsområdet.

Markalovens formål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Den skal videre bevare et rikt og variert landskap og naturmiljø og ta hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Lovens § 5 legger ned forbud mot bl.a. terrenginngrep. Det gis unntak (§ 7) for bl.a. idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål. I denne saken søkes det om et slikt unntak.

I utgangspunkt er Markas bekker og vann vernet. Det forventes derfor at utredningen inneholder en nøye fortegnelse over bekkesystemene i planområdet og endringene som planlegges. Dette gjøres ikke i KU. For å presisere hvilken form for fortegnelse som forventes, legger vi ved en beskrivelse av Holenbekksystemet, det ene, mest påvirkete.

For Holenbekkesystemet planlegges det full ødeleggelse for å etablere den sørligste av de nye Wyllerløypene, multiarenaen og halfpipe-anlegget. Konsekvensutredningen underslår systematisk omfanget av inngrepet i Holenbekken og de to bekkene som den møter på sletta ved Wyllerløypas nedkomst. Den nordlige delen av en myr som danner kilden til Holenbekken, blir en del av nedløypa, to strekninger (oppgis i KU som 220 meter) legges i rør, mens 280 meter flyttes til kunstige løp og 250 meter blir liggende rett i kanten av løypa og får dermed sin kantvegetasjon fjernet. Samtidig blir bekkene direkte resipient for avrenningen fra både parkeringsområdet, multiarena og halfpipe.

Avrenningsresipienten
Holenbekkens møte med Sørkedalselva ligger kun 300 meter ovenfor en forekomst av elvemuslinger og 450 meter ovenfor Oslo Fiskeadministrasjons anlegg. Det er derfor meget viktig hvis bekkesystemet skal bli resipient, at oppførselen i bekkesystemet kartlegges for forurensningstyper som kan forventes fra parkeringsområdet, fra publikumsområdet inkludert sanitære anlegg og fra løypene. Alternativet er at dreneringen fra disse områdene avskjæres helt fra å renne ut i de forskjellige bekkefarene. KU gir utilstrekkelig med opplysninger som trengs for detaljregulering av avrenningen.

Geologiske og naturverdier
Sletta nederst på Wyllerløypa er en drenert torvmyr. Dens nordlige del er fylt med masser for å lage dagens parkeringsområde. Den foreløpig urørte sørlige delen av torvmyra og naturtypeområdet Mælum Øst som ligger øst for den, har ikke fått holdbare beskrivelser i KU. Tryvann skisenter a.s. påstår å ha foretatt egen undersøkelse og ikke funnet ”arter som skulle tilsi en særskilt naturtype”. Det foreligger ingen skriftlig dokumentasjon av undersøkelsen, som omfattet bare planteliv. Verken limnologien til bekkesystemet eller de geologiske verdiene i området er beskrevet.

Angående geologiske verdier vises det til at torvmyra utgjør det laveste av de havjevnete områder i Sørkedalen som ennå ikke er fylt med masser, eller som er våtmark i dag. Særlig dens uforstyrrete overgang mot høyere liggende områder inneholder viktig materialer som kan belyse de geologiske endringene fra hav til ferskvannsregime i dalen. Sør på myra er denne overgangen dekket av en gammel jordvoll, mens rundt Holenbekken ligger den uforstyrret.

I tillegg til de ovenstående manglene i konsekvensutredningen, må det registreres misnøye over at Folkemøtet avholdt 7.1.2010 ikke innfrir kravet til et medvirkningsmøte i plan- og bygningsloven og som ble bebudet i dokument 200904004-69. Folkemøtet var et rent politisk demonstrasjonsmøte som ikke ga anledning til å ta opp detaljer som angår interesser som er direkte eller indirekte påvirket av tiltaket. Det forventes at et nytt møte arrangeres og at det gis rimelig forlengelse av ettersynsperioden etter møtet.

Med vennlig hilsen

Ida Fossum Tønnesen               John Tibballs                 Bjørg Myklebust
leder, Oslo Elveforum              styreleder , LvV              styremedlem, LvV

vedlegg: Beskrivelse av Holenbekkesystemet

kopi:  Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Vedlegg

Holenbekkesystemet

Holenbekken møter Sørkedalselva som en 3.ordens[1] bekk. Ett løp kommer fra en myr i 330 meters høyde, mens det andre drenerer avsetningen i 200 meters høyden sør for dagens Wyllerløype. Bekkene møtes ved dammen som ble anlagt som vannkilden for Kolonien. Derfra renner 2. ordensbekken bratt ned gjennom naturtypeområdet (betegnet Mælum Øst i kommunens database over naturtyper) til sletta som ligger i 150 meters høyde. Fra syd kommer en forholdsvis vannrik, 2.ordens bekk fra Jordbråten og møter Holenbekken innenfor planområdet. Det er dette møtet som gir Holenbekken status som 3.ordensbekk. Bare 4. ordens Heggeli- and Langlielver og 5. ordens Sørkedalselva/Lysakerelva rangerer over den i hele vassdraget.

Lik utenfor planområdet møter Holenbekken en bekk som drenerer fra Søndre Ringerike gård.

Ved to undersøkelser siden planforslaget ble lagt frem (27. 11.2009) rant denne bekkesystem med ca. 40 liter med sekund da Sørkedalselva rant med ca. 2300 liter i sekund, og da vannføringen i hovedelva hadde minsket til ca. 700 liter i sekund var vannføringen ca. 15 liter i sekund. Disse estimatene for bekkene bygger på sondering, oppmåling og enkle hastighetsmålinger i bekken, og for Sørkedalselva på noteringer fra LvVs målestasjon i Lysakerelva.

Bekken renner bare 150 meter fra planområdet før den munner ut i Sørkedalselva. Møtet med elva danner en vik av typen som regnes som viktig beite- og skjulested for yngel og småfisk. Under flomforhold trekker fisk inn i slike viker og blir der utsatt for evt. forurensning som bekken bringer med seg som resipient for avrenning.

 


[1] Bekkeorden bestemmes utfra hvordan bekker renner sammen. En enkel bekk er 1. ordens. Møtet mellom to bekker av lik orden øker ordenen med en grad. Møtet mellom 1. ordensbekker gir en 2. ordensbekk, mens nedstrøms møtet mellom en 2. og en 1. ordensbekk fortsetter bekken som 2. ordensbekk. Dette bygger seg opp til 8. ordenselver i Norge (Glomma) og 11. orden som største i verden.