Olje-
og energidepartementet
v/NVE
nve@nve.no
NVEs ref.: 200701140-43
20. november 2009
Vassdragskonsesjon – uttak av
vann fra Sørkedalselva til kunstsnøproduksjon
Det
vises til NVEs brev av 27. oktober mottatt hos oss 30. oktober 2009.
Lysakervassdragets
venner (LvV) vil med dette klage på betingelsene i vedtak om tillatelse til å
overføre vann fra Sørkedalselva for snøproduksjon i Tryvann Vinterpark og
Holmenkollen Nasjonalanlegg.
Klagen
går ut på
1) at tillatelsen er gitt uten en
reell vurdering av den mest hensiktsmessige alternative løsningen for overføring av vann mellom Langlivann og
Tryvann Vinterpark som vil spare vassdraget for ulempene som konsesjonen
medfører;
2) at tillatelsen er gitt uten en
reell vurdering av faktiske konsekvenser
som uttak av vann vil få for vassdraget og Sørkedalselvas kantsone
nedstrøms inntaksstedet og da spesielt isforhold på elvene og på Bogstadvann;
3) at det er gitt en unødvendig tillatelse til overføring av
vann ut av vassdraget og at denne tillatelsen er gitt uten vilkår som
beskytter mottaksvassdrag mot uønsket organismer;
4) at tillatelsen som er gitt gir utilstrekkelig beskyttelse av elver og vann
mot kunstige vannføringsendringer, spesielt ved lave vannføringer;
5) at tillatelsen ikke påpeker
hvor måleanordninger for registrering av
vannuttak og vannføringen skal plasseres og tiltakshaveren ikke pålegges å
kunngjøre registreringene av vannuttak og vannføring løpende som miljødata.
Det
forventes at klagen vil føre til innskjerping av vilkårene for uttak av vann,
og sikre en bedre prosess gjennom den videre saksbehandlingen.
Flere
høringsinstanser bl.a. Friluftsetaten i Oslo kommune, Sørkedalen Vel og LvV, og
indirekte Fylkesmannen i Oslo og Akershus, påpeker at problemene med uttak av
vann direkte fra Sørkedalselva kan unngås dersom vannet til Tryvann Vinterpark
ble tatt fra det kommunale nettet eller fra en egen vannledning fra Langlivann.
Tiltakshavers vurderinger (s. 37) nevner bare vannforsyningsnettet i
Holmenkollåsen som alternativ løsning. Det åpenbart bedre alternativet er
imidlertid å ta vann fra kommunens eget rørledning direkte fra Langlivann.
Denne
går svært nær inntaksstedet. Til vanlig er den ikke koblet til resten av
forsyningsnettet. Dette alternativet har ikke NVE vurdert med begrunnelse av
”disse ikke er omsøkt”. Dette til tross for at forslag til dette som alternativ
vannkilde er fremlagt av flere høringsinstanser. Gitt NVEs innrømmelse at
uttaket fra elva betyr flere ulemper, svekker dette troverdigheten til hele
konsesjonsprosessen.
Vi
bemerker også at NVE ikke har vurdert konsekvensene av økt vannuttak fra
Langlivann i selve Langlielva. Dette kan føre til økt isproduksjon og dannelse
av tåke.
I
sin begrunnelse for å se bort fra virkninger som vannuttaket kommer til å få
for vassdraget nedstrøms Sørkedalselva, avviser NVE LvVs påstand at
vannføringsendringer vil merkes i Lysakerelva. Denne avvisningen begrunnes i at
LvVs data fra egen målestasjon ikke er ”helt pålitelig”.
I
sitt innspill på vegne av tiltakshaver datert 18.8.2009 legger Sweco frem flere
detaljer fra sin analyse og konkluderer med at forskjellen mellom LvVs og
Swecos resultater ligger kun i at Sweco brukte gjennomsnittsdata for
månedsslipp fra Langlivann, mens LvV benytter sine egne daglige målinger. Der
hvor data overlapper hverandre (november 2005) er resultatene helt samstemmige.
Likeledes har Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune godtgjort at LvVs data
stemmer godt overens med data fra VAVs målestasjon ved Mølledammen ved midlere
og høye vannføringer. Det er godtgjort at målestasjonen ved Mølledammen gir
upålitelige vannføringsdata ved lave vannstander (p.g.a. svært bredt overløp og
til tider åpen laksetrapp). Dermed er dataene som LvV observerer blitt kontrollert
mot to offentlige instanser og funnet vel så pålitelige som de øvrige dataene
som NVE har forholdt seg til. LvVs målestasjon er den mest pålitelige
vannstands-vannføringsstasjonen i hele vassdraget. NVE har full anledning til å
kontrollere LvVs vannføringskurve hvis man stiller våre målinger i tvil.
Grunnen
til at vi påpeker dette, er at vannføringskurven som er utarbeidet for LvVs
målestasjon kan benyttes til å beregne virkningen av vannføringsendringer i denne
elvestrekningen som er typisk for Lysakerelva. Selv vannføringsendringer på 50
l/s merkes godt ved vannføringer rundt 400 l/s. Elvebunnen avdekkes i økende
grad, og vannhastigheten avtar omtrent proporsjonalt med synkende vannstand.
Vinterstid dannes is på elva ved lufttemperaturer under ca. -5 grader. Elveisen
blir en sammenhengende blanding av bunnis som dannes på de grove steinene i
elva, med overflateis imellom. Isdannelsen under sterkt vekslende vannføringer
har man dog liten erfaring med, siden kuldeperioder gir gjerne lav og stabil
vannføring.
Lysakerelva
er hovedgrunnen for å bevare et friområde på ca. 700 mål naturområde midt i
Oslo og Bærums byggesone. Det visuelle inntrykket er meget vesentlig, og må gis
betydelig vekt. I tillegg registreres vannstandsendringer både på målestaven og
i forhold til isen i elva. LvV viser til sine data og observasjoner som
bekreftes av andre instanser. Det at ”NVE stiller seg uforstående til at dagens
vannuttak på 56 l/s merkes nedstrøms Bogstadvannet” viser at NVE ikke har den
nødvendige kunnskapen om Lysakerelvas oppførsel til å kunne foreta
realitetsbehandling. Avvisningen av våre observasjoner uten et tilstrekkelig
faglig grunnlag er en nok begrunnelse for å påklage konsesjonsbehandlingen.
Både
de visuelle inntrykkene og de målbare vannstandsendringer for
vannføringsendring mellom null og full vanninntak avtar med vannføringen.
Derfor har LvV foreslått at uttaket aldri skal være høyere enn 20 % av
vannføringen. Med en slik begrensning vil det visuelle inntrykket bli minst
påvirket. Verken NVE eller tiltakshaver har gitt dette tilstrekkelig
oppmerksomhet. Konsesjonen som er gitt tillater at inntil 49 % = (333/683) av
vannet kan tas fra Sørkedalselva, noe som tilsvarer
ca. 45 % av vannføringen i Lysakerelva siden tilsiget nedstrøms inntaksstedet
er beskjedent. En videre begrunnelse for klagen er mangelen på
opparbeidet forståelse for betydningen av Sørkedalselva og Lysakerelva som
varig vernede vassdrag.
Dette
klagepunktet tar sikte på å få presisert bestemmelsen om eventuelt overføring
av vann og produsert snø fra Sørkedslselva til andre vassdrag.
Tillatelsen
er gitt uten betingelser om behandling av evt. overført vann. Tiltakshaver selv
nevner at UV-behandling av vannet kan være aktuelt for å hindre overføring av
skadelige organismer. Imidlertid må det påpekes at UV-behandling kun
uskadeliggjør mikroskopiske organismer og ikke større organismer som lever i
elvevannet. Slike organismer må filtreres ut før vannet UV-behandles.
Tiltakshaver uttaler at partikkelinnholdet i vannet er viktig for
snøproduksjon, og oppgir dette som én grunn for å bruke elvevann fremfor
filtrert vann fra det kommunale ledningsnettet. Skal vann eller snø som
produseres av vannet, overføres til Holmenkollen, må det sikres at organismer
ikke følger med fra Sørkedalselva. Det finnes ikke noe vilkår i konsesjonen
annet enn den generelle §5.II om plante- og dyreliv, som pålegger tiltakshaver
å ta spesielt hensyn med overført snø eller vann.
I juni
2009, inngikk den andre søkeren, Idrettsetaten i Oslo kommune, en overenskomst
med interesseorganisasjoner om at vann ikke skulle overføres. I
enighetsprotokollen står det ”I
forbindelse med utbygging av Holmenkollen nasjonalanlegg vil det bli bygget et
nytt vannmagasin (ca. 18000 kubikkm) i bunn av den nye Midtstubakken til bruk
for snøproduksjon vinterstid og rekreasjon sommerstid. Oslo kommune
(Holmenkollen nasjonalanlegg) har derfor ingen planer eller intensjoner om å
overføre vann fra Sørkedalen via Tryvann i rør gjennom Øvresetertjern til det
som i tidligere planer ble kalt "Nedresetertjern". Med etableringen
av den nye Midtstudammen, er det ikke lenger aktuelt å etablere
"Nedresetertjern".
Holmenkollen nasjonalanlegg vil gjennom det nye snøproduksjonsanlegget
kunne forventes å ha kapasitet til å dekke begge hoppbakkene,
rekrutteringsbakkene og den indre 5 km i og rundt nasjonalanlegget. Dersom
klimatiske forhold skulle vanskeliggjøre produksjon av snø i Holmenkollen
nasjonalanlegg, vil snø bli produsert enten i Sørkedalen eller på toppen av
Tryvann og fraktet med bil til nasjonalanlegget.” Denne overenskomsten
overflødiggjør vassdragskonsesjonens punkt: ”Fra Sørkedalselva til utløpsbekken
fra Øvresetertjern tillates det overført inntil 33 l/s.” Siden vannoverføring
kan være så skadelig for resipientvassdraget klages det på at dette punktet er
beholdt, og at Idrettsetaten er med som søker. I minste fall forventes det at
punktet bortfaller etter tre år som følget av konsesjonens annet ledd om ikke igangsatt
arbeid.
På s.
69 i sin begrunnelse påstår NVE at snøproduksjonen skal foregå når elva er
dekket av is og snø. Vi etterlyser det observasjons-/datagrunnlaget NVE sitter
inne med for å hevde at Sørkedalselva er dekket av snø og is i tiden
snøproduksjonen skal foregå.
Etter
LvVs og NVEs beregninger – selv med et uttak begrenset til 20 % av vannføringen
(pkt 2) – vil en full endring av uttaket innebære en vannstandsendring både i
Sørkedalselva og i Lysakerelva på ca. 5 cm i løpet av svært kort tid. Når
pumpene stenges på et tidspunkt da Sørkedalselvas er dekket av snø og is vil
vannstandsendring resulterer i overvann, med mindre pumpene reguleres meget
langsomt slik at elveisen kommer i likevekt. NVE ser også dette problemet, men
foretar ingen reell vurdering slik at det kan fastsettes kvantitative vilkår
for hvor fort endringen kan skje.
Likedan
for Bogstadvannet ved Sørkedalselvas munning trengs det en kvantitativ
vurdering av hvor vidt omfanget av usikker is vil øke under forhold med
svingninger i vannføringer. Det klages på at det ikke er gjort tilstrekkelig
kvantitative vurderinger for å kunne fastsette en størst tillatt endringsrate
ved åpning og stengning av inntakspumpene. Det er LvVs oppfatning at denne
raten ikke bør overstige utslippsendringene som man kan få ved inntaksstedet
ved en tilsvarende manøvering av Langlidammen eller Heggelidammen.
Tillatelsens
vilkår krever at det etableres måleanordninger for registrering av vannuttak og
vannføring. Etter LvVs kjennskap til Sørkedalselva finnes ingen steder med
passende og stabilt måleprofil nedstrøms Solberg-Brekke og ovenfor Bogstadvann.
En målestasjon er nødvendig for styring av inntak og kontroll av uttaket. Det
klages derfor på at NVE ikke har stilt kvalitetskrav til måleanordningen i
dette vilkåret og påpekt dens plassering.
Videre
klages det på at vilkåret kun krever at registreringene fra måleanordningene
forelegges NVE etter forespørsel, og ikke at de offentliggjøres fortløpende som
Lov om miljødata krever.
Vi har
merket oss at NVE konsekvent underkjenner høringsinstansenes begrunnelser for
deres vurderinger av tiltakets negative virkninger for miljø og friluftsliv.
NVE uttaler at fordelene av det omsøkte tiltaket er større enn skader og
ulemper for allmenne og private interesser. Vi kan ikke se at NVE har kommet
med faglig begrunnelse av verken fordeler eller skader, men basert seg på
skjønn og meninger som konsekvent er til fordel for tiltakshaver. Dette til
tross for at høringsinstansene besitter til dels betydelig faglig ekspertise
innen sine områder.
I sine
tidligere uttalelser har LvV påpekte faren for en for hastig avgjørelse i denne
saken uten innhenting av et tilstrekkelig observasjonsgrunnlag. Den
foreliggende konsesjonen viser mange tegn til hastverk og manglende evaluering
av viktige høringsuttalelser.
Det
anmodes derfor om at denne klagen gis oppsettende virkning.
Med
vennlig hilsen
John
Tibballs Bo
Wingård
styreleder styremedlem
kopi: Oslo Elveforum
Elveforum i Bærum
Fylkesmann i Oslo og Akershus