Olje- og energidepartementet
v/NVE
nve@nve.no

NVEs ref.: 200701140-43
20. november 2009

Vassdragskonsesjon – uttak av vann fra Sørkedalselva til kunstsnøproduksjon

Det vises til NVEs brev av 27. oktober mottatt hos oss 30. oktober 2009.

Lysakervassdragets venner (LvV) vil med dette klage på betingelsene i vedtak om tillatelse til å overføre vann fra Sørkedalselva for snøproduksjon i Tryvann Vinterpark og Holmenkollen Nasjonalanlegg.

Klagen går ut på

1) at tillatelsen er gitt uten en reell vurdering av den mest hensiktsmessige alternative løsningen for overføring av vann mellom Langlivann og Tryvann Vinterpark som vil spare vassdraget for ulempene som konsesjonen medfører;

2) at tillatelsen er gitt uten en reell vurdering av faktiske konsekvenser som uttak av vann vil få for vassdraget og Sørkedalselvas kantsone nedstrøms inntaksstedet og da spesielt isforhold på elvene og på Bogstadvann;

3) at det er gitt en unødvendig tillatelse til overføring av vann ut av vassdraget og at denne tillatelsen er gitt uten vilkår som beskytter mottaksvassdrag mot uønsket organismer;

4) at tillatelsen som er gitt gir utilstrekkelig beskyttelse av elver og vann mot kunstige vannføringsendringer, spesielt ved lave vannføringer;

5) at tillatelsen ikke påpeker hvor måleanordninger for registrering av vannuttak og vannføringen skal plasseres og tiltakshaveren ikke pålegges å kunngjøre registreringene av vannuttak og vannføring løpende som miljødata.

Det forventes at klagen vil føre til innskjerping av vilkårene for uttak av vann, og sikre en bedre prosess gjennom den videre saksbehandlingen.

Begrunnelsen for klagen

1) Alternativ løsning for overføring av vann

Flere høringsinstanser bl.a. Friluftsetaten i Oslo kommune, Sørkedalen Vel og LvV, og indirekte Fylkesmannen i Oslo og Akershus, påpeker at problemene med uttak av vann direkte fra Sørkedalselva kan unngås dersom vannet til Tryvann Vinterpark ble tatt fra det kommunale nettet eller fra en egen vannledning fra Langlivann. Tiltakshavers vurderinger (s. 37) nevner bare vannforsyningsnettet i Holmenkollåsen som alternativ løsning. Det åpenbart bedre alternativet er imidlertid å ta vann fra kommunens eget rørledning direkte fra Langlivann.

Denne går svært nær inntaksstedet. Til vanlig er den ikke koblet til resten av forsyningsnettet. Dette alternativet har ikke NVE vurdert med begrunnelse av ”disse ikke er omsøkt”. Dette til tross for at forslag til dette som alternativ vannkilde er fremlagt av flere høringsinstanser. Gitt NVEs innrømmelse at uttaket fra elva betyr flere ulemper, svekker dette troverdigheten til hele konsesjonsprosessen.

Vi bemerker også at NVE ikke har vurdert konsekvensene av økt vannuttak fra Langlivann i selve Langlielva. Dette kan føre til økt isproduksjon og dannelse av tåke.

2) Konsekvenser av vannuttak

I sin begrunnelse for å se bort fra virkninger som vannuttaket kommer til å få for vassdraget nedstrøms Sørkedalselva, avviser NVE LvVs påstand at vannføringsendringer vil merkes i Lysakerelva. Denne avvisningen begrunnes i at LvVs data fra egen målestasjon ikke er ”helt pålitelig”.

I sitt innspill på vegne av tiltakshaver datert 18.8.2009 legger Sweco frem flere detaljer fra sin analyse og konkluderer med at forskjellen mellom LvVs og Swecos resultater ligger kun i at Sweco brukte gjennomsnittsdata for månedsslipp fra Langlivann, mens LvV benytter sine egne daglige målinger. Der hvor data overlapper hverandre (november 2005) er resultatene helt samstemmige. Likeledes har Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune godtgjort at LvVs data stemmer godt overens med data fra VAVs målestasjon ved Mølledammen ved midlere og høye vannføringer. Det er godtgjort at målestasjonen ved Mølledammen gir upålitelige vannføringsdata ved lave vannstander (p.g.a. svært bredt overløp og til tider åpen laksetrapp). Dermed er dataene som LvV observerer blitt kontrollert mot to offentlige instanser og funnet vel så pålitelige som de øvrige dataene som NVE har forholdt seg til. LvVs målestasjon er den mest pålitelige vannstands-vannføringsstasjonen i hele vassdraget. NVE har full anledning til å kontrollere LvVs vannføringskurve hvis man stiller våre målinger i tvil.

Grunnen til at vi påpeker dette, er at vannføringskurven som er utarbeidet for LvVs målestasjon kan benyttes til å beregne virkningen av vannføringsendringer i denne elvestrekningen som er typisk for Lysakerelva. Selv vannføringsendringer på 50 l/s merkes godt ved vannføringer rundt 400 l/s. Elvebunnen avdekkes i økende grad, og vannhastigheten avtar omtrent proporsjonalt med synkende vannstand. Vinterstid dannes is på elva ved lufttemperaturer under ca. -5 grader. Elveisen blir en sammenhengende blanding av bunnis som dannes på de grove steinene i elva, med overflateis imellom. Isdannelsen under sterkt vekslende vannføringer har man dog liten erfaring med, siden kuldeperioder gir gjerne lav og stabil vannføring.

Lysakerelva er hovedgrunnen for å bevare et friområde på ca. 700 mål naturområde midt i Oslo og Bærums byggesone. Det visuelle inntrykket er meget vesentlig, og må gis betydelig vekt. I tillegg registreres vannstandsendringer både på målestaven og i forhold til isen i elva. LvV viser til sine data og observasjoner som bekreftes av andre instanser. Det at ”NVE stiller seg uforstående til at dagens vannuttak på 56 l/s merkes nedstrøms Bogstadvannet” viser at NVE ikke har den nødvendige kunnskapen om Lysakerelvas oppførsel til å kunne foreta realitetsbehandling. Avvisningen av våre observasjoner uten et tilstrekkelig faglig grunnlag er en nok begrunnelse for å påklage konsesjonsbehandlingen.

Både de visuelle inntrykkene og de målbare vannstandsendringer for vannføringsendring mellom null og full vanninntak avtar med vannføringen. Derfor har LvV foreslått at uttaket aldri skal være høyere enn 20 % av vannføringen. Med en slik begrensning vil det visuelle inntrykket bli minst påvirket. Verken NVE eller tiltakshaver har gitt dette tilstrekkelig oppmerksomhet. Konsesjonen som er gitt tillater at inntil 49 % = (333/683) av vannet kan tas fra Sørkedalselva, noe som tilsvarer ca. 45 % av vannføringen i Lysakerelva siden tilsiget nedstrøms inntaksstedet er beskjedent. En videre begrunnelse for klagen er mangelen på opparbeidet forståelse for betydningen av Sørkedalselva og Lysakerelva som varig vernede vassdrag.

3) Unødvendig tillatelse til overføring av vann ut fra vassdraget

Dette klagepunktet tar sikte på å få presisert bestemmelsen om eventuelt overføring av vann og produsert snø fra Sørkedslselva til andre vassdrag.

Tillatelsen er gitt uten betingelser om behandling av evt. overført vann. Tiltakshaver selv nevner at UV-behandling av vannet kan være aktuelt for å hindre overføring av skadelige organismer. Imidlertid må det påpekes at UV-behandling kun uskadeliggjør mikroskopiske organismer og ikke større organismer som lever i elvevannet. Slike organismer må filtreres ut før vannet UV-behandles. Tiltakshaver uttaler at partikkelinnholdet i vannet er viktig for snøproduksjon, og oppgir dette som én grunn for å bruke elvevann fremfor filtrert vann fra det kommunale ledningsnettet. Skal vann eller snø som produseres av vannet, overføres til Holmenkollen, må det sikres at organismer ikke følger med fra Sørkedalselva. Det finnes ikke noe vilkår i konsesjonen annet enn den generelle §5.II om plante- og dyreliv, som pålegger tiltakshaver å ta spesielt hensyn med overført snø eller vann.

I juni 2009, inngikk den andre søkeren, Idrettsetaten i Oslo kommune, en overenskomst med interesseorganisasjoner om at vann ikke skulle overføres. I enighetsprotokollen står det ”I forbindelse med utbygging av Holmenkollen nasjonalanlegg vil det bli bygget et nytt vannmagasin (ca. 18000 kubikkm) i bunn av den nye Midtstubakken til bruk for snøproduksjon vinterstid og rekreasjon sommerstid. Oslo kommune (Holmenkollen nasjonalanlegg) har derfor ingen planer eller intensjoner om å overføre vann fra Sørkedalen via Tryvann i rør gjennom Øvresetertjern til det som i tidligere planer ble kalt "Nedresetertjern". Med etableringen av den nye Midtstudammen, er det ikke lenger aktuelt å etablere "Nedresetertjern". Holmenkollen nasjonalanlegg vil gjennom det nye snøproduksjonsanlegget kunne forventes å ha kapasitet til å dekke begge hoppbakkene, rekrutteringsbakkene og den indre 5 km i og rundt nasjonalanlegget. Dersom klimatiske forhold skulle vanskeliggjøre produksjon av snø i Holmenkollen nasjonalanlegg, vil snø bli produsert enten i Sørkedalen eller på toppen av Tryvann og fraktet med bil til nasjonalanlegget.” Denne overenskomsten overflødiggjør vassdragskonsesjonens punkt: ”Fra Sørkedalselva til utløpsbekken fra Øvresetertjern tillates det overført inntil 33 l/s.” Siden vannoverføring kan være så skadelig for resipientvassdraget klages det på at dette punktet er beholdt, og at Idrettsetaten er med som søker. I minste fall forventes det at punktet bortfaller etter tre år som følget av konsesjonens annet ledd om ikke igangsatt arbeid.

4) Utilstrekkelig beskyttelse av elver og vann

På s. 69 i sin begrunnelse påstår NVE at snøproduksjonen skal foregå når elva er dekket av is og snø. Vi etterlyser det observasjons-/datagrunnlaget NVE sitter inne med for å hevde at Sørkedalselva er dekket av snø og is i tiden snøproduksjonen skal foregå.

Etter LvVs og NVEs beregninger – selv med et uttak begrenset til 20 % av vannføringen (pkt 2) – vil en full endring av uttaket innebære en vannstandsendring både i Sørkedalselva og i Lysakerelva på ca. 5 cm i løpet av svært kort tid. Når pumpene stenges på et tidspunkt da Sørkedalselvas er dekket av snø og is vil vannstandsendring resulterer i overvann, med mindre pumpene reguleres meget langsomt slik at elveisen kommer i likevekt. NVE ser også dette problemet, men foretar ingen reell vurdering slik at det kan fastsettes kvantitative vilkår for hvor fort endringen kan skje.

Likedan for Bogstadvannet ved Sørkedalselvas munning trengs det en kvantitativ vurdering av hvor vidt omfanget av usikker is vil øke under forhold med svingninger i vannføringer. Det klages på at det ikke er gjort tilstrekkelig kvantitative vurderinger for å kunne fastsette en størst tillatt endringsrate ved åpning og stengning av inntakspumpene. Det er LvVs oppfatning at denne raten ikke bør overstige utslippsendringene som man kan få ved inntaksstedet ved en tilsvarende manøvering av Langlidammen eller Heggelidammen.

5) Måleanordning for registrering av vannuttak og vannføring

Tillatelsens vilkår krever at det etableres måleanordninger for registrering av vannuttak og vannføring. Etter LvVs kjennskap til Sørkedalselva finnes ingen steder med passende og stabilt måleprofil nedstrøms Solberg-Brekke og ovenfor Bogstadvann. En målestasjon er nødvendig for styring av inntak og kontroll av uttaket. Det klages derfor på at NVE ikke har stilt kvalitetskrav til måleanordningen i dette vilkåret og påpekt dens plassering.

Videre klages det på at vilkåret kun krever at registreringene fra måleanordningene forelegges NVE etter forespørsel, og ikke at de offentliggjøres fortløpende som Lov om miljødata krever.

Vi har merket oss at NVE konsekvent underkjenner høringsinstansenes begrunnelser for deres vurderinger av tiltakets negative virkninger for miljø og friluftsliv. NVE uttaler at fordelene av det omsøkte tiltaket er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser. Vi kan ikke se at NVE har kommet med faglig begrunnelse av verken fordeler eller skader, men basert seg på skjønn og meninger som konsekvent er til fordel for tiltakshaver. Dette til tross for at høringsinstansene besitter til dels betydelig faglig ekspertise innen sine områder.

I sine tidligere uttalelser har LvV påpekte faren for en for hastig avgjørelse i denne saken uten innhenting av et tilstrekkelig observasjonsgrunnlag. Den foreliggende konsesjonen viser mange tegn til hastverk og manglende evaluering av viktige høringsuttalelser.

Det anmodes derfor om at denne klagen gis oppsettende virkning.

Med vennlig hilsen

John Tibballs Bo Wingård
styreleder styremedlem

kopi: Oslo Elveforum
Elveforum i Bærum
Fylkesmann i Oslo og Akershus